VURDERING

I det daglige brukes begrepene evaluering og vurdering om hverandre, evaluering er et vidt begrep og dekker mer enn vurdering. En kan nesten si at den dekker vurderingen av vurderingen. Slik kan en forstå at det dreier seg om mer enn å vurdere elevevprestasjoner. Det kan være skolevurdering, vurdering av vurderingsformer i skolen.

Kunnskapsløftet bruker konsekvent vurdering om elevarbeiders kvalitet og måloppnåelse. Det er viktig å utvikle en kultur på den enkelte skole for vurdering, slik kan en oppnå gode resultater og forbedre seg på ting som en ikke har fått så godt til.

Elevmedvirkning er viktig for at elevene skal få et eierforhold til sine vurderinger, tilbakemeldinger på oppgaver skal være fruktbare for elevene. Tilbakemeldingene må gi elevene informasjon om hva som er bra og hva de må jobbe mer med. Slik kan en involvere elevene mer i egen læringssituasjon og elevene får et større utbytte av vurderingen.

Det har blitt et større fokus på dette med vurdering etter at LK 06 kom, men det har lenge vært med i skolen i en eller annen form. Det er slik sett ikke noe nytt, men vektleggingen er blitt sterkere.

LIKESTILLING I SKOLEN

Er det likestilling i skolen, behandler vi gutter og jenter likt? Er lik behandling av gutter og jenter rettferdig? Er det slik at gutter er medfødt mer utagerende, og løser konflikter mer åpent mens jenter hvisker og tisker?

Det er mange ting en må ta hensyn til når en snakker om likestilling, for det er ifølge forskning guttene som får mest oppmerksomhet i skolen i dag. De "roper" høyest, og får dermed mer hjelp.

Det er nok viktig at vi er oppmerksomme på disse tingene når en skal undervise i skolen. Viktig at vi som fremtidige lærere er bevisste på å fordele tiden vår, og se ALLE elevene i en klasse.

Jeg tror at det kun er gjennom bevisstgjøring at vi kan gjøre noe med fenomenet. Ellers tror jeg at mye er kulturelt betinget og at det ikke kun er skolen som "ser" guttene mer. "Snill pike" syndromet er noe de fleste har kjennskap til, men jeg er usikker på om det gir disse "pikene" noen gevinst noen som helst plass i samfunnet vårt.

Jeg har stor tro på at en som lærer må se den enkelte elev slik som hun eller han er og ikke som gutt eller jente, eller som en del av en eller annen kategori. Ved å se den enkeltes egenskaper kan en gi alle elevene likeverd.

PEDAGOGISK GRUNNSYN

Når det nå går mot slutten av dette studieåret, sitter jeg og reflekterer over en del ting. Noe av det jeg tenker på er mitt eget pedagogiske grunnsyn og hva det vil ha og si for meg videre. Jeg er klar over at det ståstedet jeg har i dag ikke nødvendigvis er det samme som jeg vil ha om noen år.

Pr i dag vil jeg nok si litt som Ole Brum, ja takk begge deler, eller her alle deler. Jeg er nok veldig sammensatt i synet på læring og håper det kan være en styrke når jeg skal undervise. Ellers tror jeg også det er mulig at skolene har noen pedagogiske syn på hvordan de ønsker at deres skole skal fremstå. Noen skoler er opptatt av læringsstiler andre skoler er opptatt av prosjekter som måte å lære på.

Slik vil jeg tro at mitt syn vil endre seg noe med erfaring.

LÆRINGSSTILER I FORHOLD TIL LEKSER/LESING

Vi har lest og jobbet endel med læringsstiler og hvordan elever lærer best, vi hadde også en forelesning om lekser. Skal det være lekser eller ikke i den norske skolen? Jeg har ingen helt entydig oppfatning av hvorvidt vi skal ha lekser i skole, men er av den oppfatning at eneste måte å bli god i f.eks lesing er å øve. Når det kommer til hvordan dette med lekser skal organiseres tror jeg det må være forskjellig på de ulike trinnene og tror videre det er viktig at oppgavene er av en slik art at elevene kan greie dem selv.

Nå hvordan lærer jeg best til mine eksamener? For meg er det mange forhold som spiller inn når jeg skal lese. Humør har faktisk noe å bety, er jeg opprørt, har mye som skulle vært gjort osv. er det vanskelig å konsentrere seg. Slik tror jeg også det er for elevene, både på skolen og når en skal jobbe hjemme, er hode fullt av andre tanker er det vanskelig å konsentrere seg.

Så til hovedspørsmålet her: Kan en lese lekser/gjøre skolearbeid med musikk på øret eller msn på på dataen? Jeg mener at det er forstyrrende elementer som tar bort fokuset. Videre tror jeg det vil påvirke tankene og virke forstyrrende. Men jeg tror kanskje at ikke alle vil være enig med meg her. Og kanskje må vi ta inn over oss at en del av disse nye mediene er kommet for å bli og at de er en del av de unges liv som vi ikke skal eller kan endre på.

Så som blivende lærer er jeg fullt klar over at vi alle lærer ulikt og at alle selv vet best hvordan de lærer best ( usikker på om alle vet hvordan de best lærer) Men som mor er jeg av den oppfatning at vi trenger ro og harmoni rundt oss for å lære, ellers er jeg åpen for om en ønsker å skrive eventuelle notater eller ikke, om en ønsker å samtale om stoffet eller kun lese det.

Det hadde vært kjekt å vite hva andre synes om hvordan en eventuelt skal gjøre lekser, er alt mulig eller må det være noen rammer rundt skolearbeidet?

DE AKTIVE ELEVENE

Jeg traff to unge gutter i begynnelsen av tyveårene er en dag og vi kom i snakk om skole. Begge har gjort det bra i dag i håndtverkeryrker, men var ikke spesielt gode på ungdomsskolen. De hadde begge sterke synspunkter på hvordan vi underviser. Hvordan ivaretas elever som trenger å "JOBBE" sa den ene, hva gjør dere med oss? Jeg ble svar skyldig, prøvde meg diplomatisk med at det kunne jo vært gjort mer praktisk i f.eks matte - der en faktisk gjorde tingene istendenfor kun på papir. Dette var ikke nok - klasserom og oppgaver var lite utfordrende.

Jeg tror ikke disse guttene er enestående, jeg tror det finnes mange av deres like i skolen i dag, som gjerne kan beregne noe dersom de skal bygge hytte eller noe annet. Som en sa: vi må ha store bevegelser, gjøre noe, lage noe.

Disse elevene er i dag møtt med mindre kunst og håndverk og mer språk i skolen - HJELP.

Den ene gutten mente at dersom han hadde blitt fulgt opp med mer målrettet undervisning i norsk og slike lesefag der en gjerne slapp unna litt av pensum - mer hjelp så hadde karakterene deres vært bedre ved utgangen av ungdomsskolen. Det ville ha lettet deres skolevalg etter ungdomsskolen.

Jeg vet ikke hvordan vi skal ivareta dem, men jeg er ikke villig til å kalle dem svake selv om de sliter med lesefag. Dette er elever med gode forutsetninger for å lykkes, de er gjerne mer arbeidsvillige enn de såkalt "skolesterke". Denne gruppen elever om en skal gruppere dem står på når de kommer ut i et yrke der de kan bruke kroppen sin. De er god arbeidsom ungdom som greier seg bra uten skolens hjelp. Likevel må jeg si at det er mennesker som jeg verdsetter veldig høyt da jeg stadig blir overrassket over hva de får til. Så jeg tar av meg hatten for dem og synes vi skal ha dem med i vår undervisning - ikke holde dem utenfor ( mange føler at de ikke hører til )

UNDERVISNING I KRL

Torsdag 06.03 hadde vi punktmetodikk om utfordringene i krl faget. Faget skal nå skifte navn etter endringer i læringsplanen som et resultat av foreldre som har klaget faget inn for domstolene. Det ser ut som fagets navn nå blir rle, som står for religion, livssyn og etikk.

Det har vært flere utfordringer for skolene med faget opp gjennom årene, det har vært flere endringer som skolen skal forholde seg til, og mange av disse har kommet etter skolestart om høsten.

Retten til å søke fritak fra faget er en av de viktigste tingene med faget som har skapt ulikheter. Nå er det fra departementets side uttrykt at en ønsker en slik undervisning at det ikke skal være behov for å søke enkelt elever fri.

Endringene i læreplan og formål er at en skal ha en lik fordeling mellom de ulike religionene og at undervisningen skal være av en slik art at den er informativ og ikke utøvende. Det problematiske blir da, hva er utøvende og hva er kunnskap? Er det kunnskap å synge salmer eller er det utøving av religion.

Flere kommuner har satt ned en faggruppe for å se på hvilke retningslinjer skolene i kommunen skal forholde seg til. Det er også en utfordring at det ikke er kommet ut ulike læreverk til faget, noe som gjør at det har vært lite å velge mellom for skoler som skal kjøpe inn læreverk.

Andre utfordringer er at det ikke har vært samme mulighet for å kurse lærere i faget, noe som kommer av at en gjerne starter kurser i fag som etterspørres av skolene. Det har da vært tradisjon at en har vektlagt fagene norsk, matematikk og engelsk.

Det blir spennende å følge fagets utvikling fremover og hvordan det blir undervist i det i fremtiden. Faget er jo et dannelsesfag og således viktig for skolen.

PRAKSIS

Nå er det gått en uke av siste praksisperiode på 2. året, vi er gått igang og ting går greit. Jeg tenker en del på dette med planlegging og planleggingsdokumenter. Vi mennesker planlegger forskjellig og vektlegger forskjellig. På vår gruppe går dette med ulikheter veldig greit, vi bruker hverandres planer (som vikarplan - når vi underviser den andre delen av klassen), tilpasser gjerne litt slik at det passer vår personlighet. Det er viktig å kunne tilpasse både til seg selv og elevene.

Hva skal vi legge fokuset på når vi planlegger, i dokumentet? Fagkunnskap, organisering, orden i det skriftlige arbeidet eller å tilpasse til den enkelte. Som sagt fungerer ting bra, men usikkerheten melder seg med jevne mellomrom. Hvor skal fokuset for undervisningen være og hva vil jeg fremheve kontra hva andre mener er viktig?

Jeg blir mer og mer bevisst at det er mange veier til en god undervisningsøkt, alt etter hvilken lærer en ser på og hvilke elever sine preferanser en går ut fra. Så jeg tror at vi skal få ut mange gode lærere med ulike måter å nå et mål om noen år. Så gled dere til dere skal ut i skolens hverdag på egne ben forhåpentlig med gode ideer og erfaringer fra studietiden.

VURDERING I SKOLEN

Vurdering kan deles i to, der en har skolevurdering og elevvurdering. Det ble snakket om kvalitetsutvikling og om de nasjonale prøvene som har ført til store overskrifter i media. Disse overskriftene over hvor dårlig Norge har gjort det har ført til at en har fått økt fokus på evaluering i skolen. Det økte fokuset gjelder for alle kommuner og skoler.

Når en snakker om undersøkelser er det flere forhold som må være til stedet, undersøkelsen må være valid, det vil si at den må være nyttig og ha en verdi. Videre må det en undersøker, de innsamlede dataene være pålitelige. Videre må en gjerne undersøke tingene på flere måter og over tid, da flere forhold spiller inn på resultatene av undersøkelsen.

Det er viktig å stille krav til kvalitetsutviklingen, en må se på hvilken nytte og økning en får ved en endring. ”Hva må virke for at det skal fungere.”

Viktig å være klar over at data som blir hentet inn ikke er vurdering, en må tolke de innsamlede dataene for å få vurdering. Her ble det i dag poengtert viktigheten av å notere opp ulike tester over tid for å kunne sammenligne elevens resultater. Da kan en finne ut om en har hatt fremgang eller om ting står i ro.

Viktige verktøy i vurderingen er elevsamtalen som også ble trukket frem som et verktøy som brukes og en har tro på. Konferansetimer, her er det viktig å kunne dokumentere vurderingene en har foretatt, da gjerne gjennom skjemaoppsett fra testene en har foretatt, slik kan en forelegge dem for foreldrene.

Det er fremdeles mye nytt på feltet vurdering selv om en har vurdert elevene også tidligere. Ved en barneskole har en uformellvurdering, som vil si vurdering uten karakterer, mens på ungdomsskolen får en formellvurdering med karakterer.

En har også diagonistisk vurdering som er vurdering i forkant, dette brukes ved overgang barnehage /skole

Foreldresamarbeid

Skolen er forpliktet ifølge opplæringsloven og LK 06 og etablere et godt samarbeid med foreldre. Dette er et gjensidig samarbeid som bør tuftes på respekt og likeverd. Foreldre er en stor gruppe i skolen og det er en gruppe med store ressurser.

Det kan være lurt å få et foreldremøte der en får avklart noen forventninger og hvilke ting som er skolens ansvar og hva det er som er foreldrenes ansvar - slik kan en skape et godt miljø for at begge parter skal kunne komme med sine synspunkter.

Forldregruppen har sitt eget arbeidsutvalg FAU der de kan fremme forslag, ta opp ting som de er opptatt av osv. Likeledes har de representanter i samarbeidsutvalget ved skolen og i det kommunale foredreutvalget. Dette er utvalg som er satt sammen for å fremme foreldrenes ønsker og behov.

Det kan være ulike ting som opptar foreldre, noe kan gjelde alle og noe kan gjelde kun foreldrenes barn. Foreldre skal kunne føle at de blir tatt på alvor og kan komme til lærer dersom det er noe de lurer på med hensyn til sitt barn.

Noe må en likevel la lærer ta mest av avgjørelsene på - dette gjelder spesielt det faglige innholdet i skolen. En skal likevel som forelder føle at dette blir gjort samtidig som en ser det enkelte barnets behov.

1+1=2

Torsdag 7. februar var studentene ved ansvarlige for det faglige innholdet i matematikkens dag ved småskoletrinnet. Det ble en variert og innholdsrik dag der matematikken sto i fokus. Kan en slik dag med spill, baking og tangram være matematisk lærerike? JA det kan det. Ikke minst kan det være med å vise at vi bruker matematikk i hverdagen, at matematikk kan være gøy. Dessuten kan det være lærerikt med fokus i ett fag en hel skoledag.

Kan det være mulig å ta med erfaringer fra matematikkens dag over i norskfaget, der en får en hel skoledag med faglig fokus på norsk? Jeg har fundert på om det kunne vært kjekt og lærerikt for elevene med en dag der en fokuserer på norsk og kanskje litt ekstra på lesing. Her kunne en hatt stasjoner med høytlesing av en lærer, en kunne hatt en stasjon der en så litt ekstra på en forfatter, lytting til lydbok, høytlesing av et skuespill av elevene med innlevelse, og mye mer. Jeg tror norskfaget også har store muligheter for å bruke en dag der en ser at det er mye en kan gjøre. I de høyere klassene kan en skrive en liten skoleavis som kan utgis til skolens elever.

Er det mulig at vi i skolen burde bruke flere av undervisningsdagene på en hel dag med ulike aktiviteter innen et fag? Kan det være med å bevisstgjøre lærere om mulige arbeidsmetoder i faget, og gi elevene motivasjon og interresse for faget?

UNDERVISNINGSPLANLEGGING

Ved undervisningsplanlegging er det flere rammefaktorer en må ta hensyn til. Den viktigste er kanskje læreplanverket og opplæringslova. Men kommunale planer er også et viktig arbeidsverktøy. En legger en årsplan som en går ut fra når en setter opp en temaplan. Årsplanen innholder mål for undervisningen på det enkelte trinn og er et resultat av at en har brukket ned målene i LK06. En går så videre å setter opp en temaplan over hvilke temaer en skal arbeide med når. Det er ikke tema hver uke, men i de ukene en arbeider med tema integrerer en så mange fag som mulig i temaet.

Når en har satt opp en slik temaplan kan en se hva en skal jobbe med i de enkelte ukene, en letter slik arbeidet med ukeplaner og lekseplaner. Her skal en ha med mål for perioden (uken). Planene skal tilpasses den enkelte elev slik at han eller hun får størst mulig grad av måloppnåelse.

Det er ulike rammefaktorer en må ta hensyn til i planleggingen, som resurser av voksne og rom. Samt at en må tenke på om det er spesielle ting som skjer i perioden.

En har så kun den enkelte time igjen å planlegge - her skriver en opp det en vil ha med - hvem som er med av voksne - hvor en kan være osv.

IDENTITET

Identitet er et begrep som i dagligtale brukes om mangt og mye, her en dag leste jeg i avisen om en by's identitet. Legger vi det samme i begrepet når vi snakker om en by som når vi snakker om et menneske? Hva er identitet og har det noen betydning for hverdagen i skolen? Ja, hva er identitet, jeg har ikke greid å finne noe helt entydig svar selv om de fleste definisjonene inneholder elementer av det samme.

Identitet er summen av et menneske, hvem det er vil mange si og ja det er det, men også mye mer. Vi ser på identitet som noe som er fast i et menneske og handler om egne oppfattelser av hvem en er, som hvor en vil videre, hva en tror på, hvem en er i forhold til andre osv. Som sagt er identitet mye. Det er da ikke rart at Erikson beskriver en del av utviklingsfasen i ungdomsskolen som en viktig tid der en skal danne sin identitet, han sier videre at en gjerne kan se på noen av fasene som kriser. Krise er her kanskje ikke ment som noe en må ordne opp i med en gang, men snarere en tilstand av manglende kontroll eller følelsen av en form for forutsigbarhet. Erikson sier at i ungdomsårene (12 år til 18 år) er kanskje den perioden der identitetsdannelsen er viktig. Han er åpen for at vår identitet kan endres senere i livet I følge den generelle delen i LK 06 skal en i skolen være med å danne hele mennesker som evner å bruke sin kunnskap alene og/eller sammen med andre. Slik kan vi se at skolen har et ansvar for elevenes identitetdannelse - hvem de er alene eller sammen med andre.

Går en til kulturbegrepene identitet og ser hva de sier så sier de at en har flere ulike identiteter, som individuell identitet, kollektiv identitet og kulturell identitet. Her ser en mer på identitet som et sjølvrefleksivt prosjekt - det at veien gjennom livet skaper deg gjennom et langt liv. Vår identitet er altså ikke fastlagt etter at ungdomsalderen er tilbakelagt. Så kan det kanskje være en trøst for oss som er over ungdomsskolefasen men fremdeles er i endring.

Det er mange faktorer som er med på å danne et menneskes identitet men noe av det viktigste er menneskene rundt en og hvilke reaksjoner den unge får på sine utprøvinger. Jeg sier derfor med John S. Mbiti

"I am because we are, and since we are, therfore i am" Dette synes jeg sier mye om hvordan vår identitet dannes - nemlig gjennom et fellesskap med andre, og i ungdomsårene - ja da er det vel helst venner en speiler seg mot.

Selv om venner og miljøet rundt elevene er viktig, må vi ikke glemme at det er mye en som lærer for elever i denne fasen kan gjøre. Se dem - Hør dem og møt dem der de er.

SKOLEBASERT VURDERING

Skolebasert vurdering er når den enkelte skole vurderer seg selv. De avgjør selv de mange spørsmålene som er knyttet til en slik vurdering. Noen av spørsmålene kan være enkle å svare på, andre mer kompliserte å finne et godt svar på.

Hva som skal vurderes og hvordan kan være greie nok spørsmål, dette gjerne fordi fokuset i skolen har endret seg gjennom årene. Det vil da være naturlig å vurdere det som det er rettet fokus mot akkurat nå. Nå er det tid for å måle kunnskap eller læringsutbytte om du vil.

Hvem som skal ha tilgang til resultatene og hvilke konsekvenser informasjonen skal få kan være verre å avgjøre. Her er det også et etisk dilemma som en må ta stilling til. Det er viktig å ha det menneskelige perspektivet med seg i hele vurderingsprosessen, slik at en unngår å støte noen.

Det kan også være avgjørende å klarlegge hvorfor en vurderer eller tester, er det for å se hva som kan gjøres bedre, hvor en bør sette inn ressurser og hva en faktisk får til.

Det har vært skrevet og sagt mye om den norske skolen i det siste, og i den forbindelse synes jeg at vi ikke må glemme at det faktisk er mye bra også. Det er faktisk mange elever som er flinke både til å lese, og mange har gode matematikkferdigheter. En skal selvfølgelig ikke la det være en sovepute, men la det være rom for forbedringer. Kanskje er det slik at ting stadig er i endring og at dette er noe vi også må ta med i skolen.

ELEVSAMTALER/UTVIKLINGSSAMTALER

I går hadde vi en økt der vi fikk innblikk i elevsamtale og utviklingssamtale, vi bruker nok disse begrepene noe om hverandre i skolen i dag. Men utviklingssamtale er en samtale som tar utgangspunkt i det faglige. Der en gjerne ser på hvordan en ser for seg at en skal jobbe med faget eller fagene fremmover for å få mest mulig utbytte. Elevsamtalen har gjerne et mer sosialt fokus der en ser på trivsel, det er ingenting i veien for å gjøre dette på samme tid, men en bør da være obs på at en deler tiden likt mellom det faglige og det sosiale. Slike samtaler bør også være planlagte og ikke komme som et resultat av en hendelse.

Det er tre hovedformer for slike samtaler, vi har monologen som er en mer eller mindre enetale fra lærer. Videre har vi dialogen som er den formen vi helst ønsker oss, og sist har vi en samtale der lærer ønsker svar på spørsmål som han ønsker å føre inn i et skjema. Så hva er nå egentlig en dialog.

Dialog er å i dagligtale å forstå som en samtale mellom mennesker der en har sånn noenlunde lik taletid. Men ved å se på Bakhtin sin teori er den gjerne noe mer. Han hevder at ved alle ytringer er der en bakenforliggende stemme som har i seg mye mer enn ordene. Denne stemmen har i seg et bestemt perspektiv som også vil være preget av personens sosiale miljø. Med dette forstår jeg at en ikke bare kan lytte til ordene, men også se på kroppsspråk, tonefall og gjerne ha i tankene "miljø" rundt eleven når en har en elevsamtale, samtidig vil en forsøke å ytre seg slik at den andre skal forstå det ut fra sin situasjon. Vi forstår også gjennom vår stemme - der vi gjerne også prøver å se den andres situasjon.

Jeg forstår det da slik at vi som lærere gjennom vårt kjennskap til eleven og hans skolehverdager gjerne har en mulighet til å "høre" det dersom noen sier alt er ok, men at en får en "følelse" av at det ikke stemmer helt. Et lite eksempel: En elev som har virket litt sliten og lei en stund forteller ingenting ved en samtale og sier at alt er ok for ham. Mens han sier dette ungår eleven å se på deg, han sier det også litt lavt og kanskje noe langsomt gjerne litt nølende - men ikke mer enn at en må være skjerpet for å få det med seg. Jeg tror at det da kanskje er snakk om å unngå emnet eller det kan være vanskelig - hvordan en skal gå videre i samtalen/dialogen tror jeg må avhenge av situasjon og andre ting som er kommet frem i løpet av dialogen.

At det er veldig viktig med slike samtaler mellom lærer og elev er jeg sikker på - ja det tar tid, men jeg tror at en gjerne kan få til verdifulle ting i fremtiden både faglig og sosialt for eleven som gjerne kan spare lærer for tid på andre måter.

Men nå er jo jeg veldig tilhenger av kommunikasjon og språk og tror nesten at et godt ordforråd kan motvirke enkelte former for agresjon - jeg tror at barn som har problemer med å gjøre seg muntlig forstått gjerne blir frustrerte og bruker slossing, slag og spark som en form for ytring. Så la oss slå et slag for å lære våre elever å uttrykke seg muntlig. Noen som har synspunkter på mitt syn på muntlige ferdigheter.

PEDAGOGISK GRUNNSYN

Pedagogisk grunnsyn er den virkelighetsoppfatning, verdier og holdninger som er i bunnen av de pedagogiske handlingene en utfører. Det er to hovedretninger i pedagogisk grunnsyn. Det er Tradisjonalismen og Progressivismen. Forskjellen på disse er at en i progressivismen setter eleven i sentrum mens en i tradisjonalismen setter kunnskapen/det en skal lære i sentrum. Videre vil en da som en følge av disse hovedforskjellene søke testing av kunnskap kontra at en ikke ønsker å teste i progressivismen.

I tradisjonalismen vil undervisningen være lærerstyrt og en ser på elevene som passive mottakere av lærdommen. Her er progressivismen at elevene skal undre seg og selv utforske, her ønsker en å danne mennesker som stiller kritiske spørsmål og kan være med å utvikle samfunnet videre.

Det som gjerne ligger til grunn for en lærers pedagogiske grunnsyn er lærerens menneskesyn, holdninger og verdier. Dette samt hvilke teoretikere en er mest tilhenger av. De fleste lærere vil gjerne ha innslag av tilhørighet innenfor flere teoretiske retninger. Ingen er nok tilhenger av kun en retning, eksempelvis vil svært få eller ingen være kun tilhenger av behaviorismen, men gjerne ha innslag av den ved benyttelse av belønning. Samtidig vil en ikke kun mene at all undervisning skal foregå sammen med en eller flere andre, noe vil en gjerne at en skal tilegne seg på egen hånd.

Hva som er mitt pedagogiske grunnsyn er jeg nok ikke helt bevisst på pr. idag. Det har nok innslag av forskjellige teorier og jeg tror at det er flere veier til målet. Det er også viktig i skolen å ha forskjellige tilnærmingsmåter i ulike emner. Vårt personlige pedagogiske grunnsyn kommer tilsyne i våre handlinger i skolehverdagen - her kan det være ulike syn innen den samme skole/team og en må søke å enes om en handling i de ulike undervisningssituasjonene.

LK-06 har et sterkt preg av progressivisme men et sterke tradisjonalistisk preg enn L-97. Dette vises ved at en har full metodefrihet i LK-06 som gjør den progressivistisk, mens de konkrete målene gjør den tradisjonalistisk.