EN FANTASTISK UTEDAG

I dag har vi hatt en felles utedag ilag med 2. trinnet. 1. og 2. trinnet var altså ute i skogen hele skoledagen, der hadde vi uteskole. Det var 72 elever og 15 voksne som skulle administreres. Så studenten fra 1. trinnet og 2. trinnet Liv og Stine hadde en god utfordring der. Den greide de kjempegodt.

Vi hadde 3 forskjellige stasjoner som handlet om måling, en med begrepet en meter, en med hoppestafett med museskritt og andre skritt. Den siste stasjonen innebar begrepene tung og lett.
Det var organisert på en slik måte at hver voksen kun forholdt seg til 6 elever på stasjonen. Alle lærte nok noe av stasjonene.

Når stasjons arbeidet var vel overstått var det tid for mål og mat. Etter at alle hadde fått i seg mat og drikke, var det god tid til frilek for elevene. Det ble stekt banan med brunt sukker i folie på bålet som alle som ville fikk smake på.

Frileken var en fin tid, de voksnes ansvar blir da at alle har noen å være med samt være med i leken.

Summen av dagen var en fantastisk opplevelse av uteskole. Været var nok også med å satte en ekstra spiss på dagen. Så en takk til dem som organiserte og lot oss andre være med på utførelse av en slik god opplevelse.

SPRÅK

De som kjenner meg vet at jeg er opptatt av språket i undervisningen. De som kjenner meg best vil gjerne si at tale er sølv og taushet er gull.

Vi kan slå fast at det er flere måter å kommunisere på en med et muntlig språk, vi har kroppspråk som kan si oss like mye som ord. Barn er ofte veldig flinke på å lese kroppspråk og det er derfor veldig viktig at det vi formidler blir formidlet med samme "følelese" i både kroppspråk, tonefall og muntlig uttale.

Trenger tanken vår et språk?

Ifølge Piaget trenger ikke tanken et språk, ser en derimot mot Vygotsky så former språket tanken mens Bruner sier at språket styrer tanken.

Personlig tror jeg at vi alle har en form for språk for våre tanker fra vi er små - språk kan nemlig også være "stivnede gester". Barn forbinder ofte et smil med noe godt. Jeg tror videre at vi bruker vårt 1. ordens språk når vi tenker og at vi videre assimilerer nye ord i vårt skjema før tanken begrepet blir vårt nye 1. ordens språk. Alle mennesker vil innimellom føle at det de hører er "helt gresk" eller det vi kaller et 2. ordens språk. Dette kan være faguttrykk eller fremmedspråk som en ønsker å lære seg.

Når vi nå er på full fart ut i skolen først i praksis og senere som lærere er det veldig viktig at vi er bevisste på å være et godt oversettelsesledd for våre elever. Det betyr at vi omsetter fra vårt 1. ordens språk, som er et 2. ordens språk for elevene og til deres 1. ordens språk. Det vil si at vi bruker ord som elevene er fortrolige med for å forklare begreper - de vil da etterhvert utvikle et 1. ordens språk som er på høyde med vårt innen de enkelte felt.

Ovenstående er veldig viktig på alle trinn i skolen og også når vi beveger oss ut i videregående og andre studier - det vil veldig ofte være ord og uttrykk som en ikke har helt taket på.

Oversettelsesleddet er veldig viktig i dagens skole, spesielt dersom en er opptatt av at ethvert barn skal utvikle sin muntlige kompetanse på en god måte. Vi må oversette og gi elevene muligheter for å bli fortrolige med sitt "nye 1. ordens språk.

SPRÅK ER MED PÅ Å UTVIKLE ELEVENES SOSIALE SAMSPILL OG HER ER BEGREPSFORSTÅELSE VIKTIG.

SNART PRAKSIS

Her er et bilde av barn i aktivitet i et klasserom - kanskje er det 1. trinnet som har undervisning. Det er ikke mange dagene igjen til vi er igang med praksis på dette trinnet og jeg er spent i møte med 6. åringen. Jeg har nok glemt hvor spontan og ivrig en seksåring kan være da mine barn er noe eldre etter hvert, en glemmer veldig fort de ulike stadier av egne barn.

6.åringene er veldig forskjellige og kan variere mye i modning og utvikling akkurat som resten av oss mennesker er de veldig forskjellige. De skal gjennom en tilpasning til vårt skolesystem og mitt håp er at denne tilpasningen blir så skånsom så mulig med mye lek. Som jeg tidligere har skrevet kan mye læres gjennom lek - til og med plikter kan føles som lek dersom fantasien settes i sving.

Mitt ønske for praksis er å se aktive, glade og forhåpentligvis lærelyste barn. La oss som lærere og studenter prøve å ivareta disse små sine behov for omsorg og være der for dem som støttende stillaser i en aktiv skolehverdag.

LEK I SKOLEN

Vi hadde en flott økt mandag 8.10 om lek og læring. Det var veldig lærerikt å se hvordan en kan bruk lek som metode i skolen. Spesiell tankevekker for meg er dette med at barna må ha tid nok til å komme inn i leken og utvikle den. Jeg har vel trodd at det er greit å ha en liten stund med frilek og at barna lærer av dette, uten at jeg har tenkt noe over tidsperspektivet. Kanskje har jeg også vært litt rask med å hjelpe dem med å komme igang eller få elever med i leken.

Den nye læreplanen har fullstendig metodefrihet, noe som gir oss som lærere store muligheter for hvordan vi vil legge opp til læring i skolen. Lek er en fin måte å lære på, som gjerne burde vært brukt mye mer- her vil jeg komme med en oppfordring om å bruke kursdager for lærerne til å kurse seg i lek som metode. (gjerne noe som kan tas opp i de rette fora i kommunen).

Ellers har jeg alltid vært opptatt av lek som sosialiserende og til utvikling av motorikk. Da gjerne litt fysisk, vilter lek for å oppøve motorikken til barna. I dag ser jeg at vi kan legge inn mye av de mål vi vil at elevene skal lære i lek, men føler nok at min kompetanse på feltet kunne vært bedre.

Til slutt et lite varsko! Det er ikke absolutt alle barn som evner å være en del av leken - de kan være realistisk orienterte og derfor ikke "se tingene som er på lek". Dette er barn vi som lærere må ta vare på.

Mange gode tips og ideer til bruk i vår praksisperiode som starter på mandag.

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE

Vi ser at de psykiske problemene øker hos barn og unge, så mange som 25 % av ungdommen har en eller annen form for slike problem. Vi hadde om psyko sosiale problemer på skolen og det er litt trist å tenke på at så stor andel av barna har problemer. Noen må faktisk ha hjelp til å takle kjærlighetssorg i en alder av 15 - 16 år! Det sier oss noen om hvor sterkt barn føler om ting som opptar dem.

Verdensdagen for psykisk helse har 1 stort arrangement hvert år og i år er det rettet mot ungdom - dvs at de har foredrag for ungdomsskoleelever. Hvor de tar opp hvor stort omfanget er av slike problemer og hvordan en kan få hjelp. Videre ser det ut som at det ifølge dagens avis at det er en sammenheng mellom fysisk form og psykisk form.

Det gjør at en må sette fokuset på å få barn og unge i aktivitet for å forebygge psykiske problemer - her kan skolen gjøre en innsats i form av aktiviteter i forskjellige fag.

Det er også flere som sier at de er blitt syke av forventninger og press til skole og barnets vellykkenhet måles i resultater. Dette er et tankekors både til oss som er foreldre og til lærere og lærerstudenter. Vi må prøve å få til et sosialt miljø på skolen som er med på å redusere de psykososiale problemen. Jeg har ingen gode forslag til hvordan en skal bli kvitt dem, men tror at aktivitet og samhold i en klasse er med å bidrar positivt.