Jeg traff to unge gutter i begynnelsen av tyveårene er en dag og vi kom i snakk om skole. Begge har gjort det bra i dag i håndtverkeryrker, men var ikke spesielt gode på ungdomsskolen. De hadde begge sterke synspunkter på hvordan vi underviser. Hvordan ivaretas elever som trenger å "JOBBE" sa den ene, hva gjør dere med oss? Jeg ble svar skyldig, prøvde meg diplomatisk med at det kunne jo vært gjort mer praktisk i f.eks matte - der en faktisk gjorde tingene istendenfor kun på papir. Dette var ikke nok - klasserom og oppgaver var lite utfordrende.
Jeg tror ikke disse guttene er enestående, jeg tror det finnes mange av deres like i skolen i dag, som gjerne kan beregne noe dersom de skal bygge hytte eller noe annet. Som en sa: vi må ha store bevegelser, gjøre noe, lage noe.
Disse elevene er i dag møtt med mindre kunst og håndverk og mer språk i skolen - HJELP.
Den ene gutten mente at dersom han hadde blitt fulgt opp med mer målrettet undervisning i norsk og slike lesefag der en gjerne slapp unna litt av pensum - mer hjelp så hadde karakterene deres vært bedre ved utgangen av ungdomsskolen. Det ville ha lettet deres skolevalg etter ungdomsskolen.
Jeg vet ikke hvordan vi skal ivareta dem, men jeg er ikke villig til å kalle dem svake selv om de sliter med lesefag. Dette er elever med gode forutsetninger for å lykkes, de er gjerne mer arbeidsvillige enn de såkalt "skolesterke". Denne gruppen elever om en skal gruppere dem står på når de kommer ut i et yrke der de kan bruke kroppen sin. De er god arbeidsom ungdom som greier seg bra uten skolens hjelp. Likevel må jeg si at det er mennesker som jeg verdsetter veldig høyt da jeg stadig blir overrassket over hva de får til. Så jeg tar av meg hatten for dem og synes vi skal ha dem med i vår undervisning - ikke holde dem utenfor ( mange føler at de ikke hører til )
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Når vi har et 13-årig skoleløp som er ment å favne alle elever, så er det desto viktigere å legge undervisningen til rette for alle. Jeg tror at teorien om læringsstiler kan være nyttig her, sammen med den nye ordningen som kalles programfag til valg. Men her som i alt annet er en avhengige av gode og engasjerte tilretteleggere(lærere)
Jeg synes også det er interessant at disse guttene kunne tenkt seg mer undervisning i fag de slet med. Jeg tror norsk skole kan ha en utfordring i det å kunne gi ekstrahjelp der det trenges, uten å måtte gjennom en lang å traurig papirmølle først. For eksempel så kunne alle lærere ha et visst antal disponible timer, som kunne settes inn på slike "strakstiltak"?
Heilt einig med deg Brit Elin, kva med desse flinke praktikarane våre ute i arbeidslivet. Dette er folk som er uunværlige for det norske samfunnet, og det blir meir og meir etterspørsel etter folk som har ei praktiskutdanning, og me klarar oss faktisk ikkje utan desse i dag. Kven skal byggje hus for oss, kven skal leggje stein i innkjørselen til oss, kven skal fikse tette røyr i husa våre og ikkje minst kven skal få vatn og straum inn til oss. Dette er viktige menneske med viktige jobbar og takk og lov for at de har " valgt " en praktisk karriere, me "vanlege" folk klarar oss ikkje utan dei sånn er det berre. Me skal setja pris på at me menneske er ulike.
Eg trur faktisk at det nye status yrket i dag er det praktiske, . ein flink håndtverkar er gull verdt.
I dag er det eit stort teoretisk press for elevane som går på skulen, og for å tilpassa skuleløpet til dei som faktisk ikkje er så teoretiske så må me endra eindel på skuleundervisinga, få inn meir praktiske fag der borna får utfordra seg sjølv og gjera litt av det som passar for dei.Skru , mekke, snekre og andre praktiske aktivitetar.
Mvh Kjerstin
Legg inn en kommentar