ELEVSAMTALER/UTVIKLINGSSAMTALER

I går hadde vi en økt der vi fikk innblikk i elevsamtale og utviklingssamtale, vi bruker nok disse begrepene noe om hverandre i skolen i dag. Men utviklingssamtale er en samtale som tar utgangspunkt i det faglige. Der en gjerne ser på hvordan en ser for seg at en skal jobbe med faget eller fagene fremmover for å få mest mulig utbytte. Elevsamtalen har gjerne et mer sosialt fokus der en ser på trivsel, det er ingenting i veien for å gjøre dette på samme tid, men en bør da være obs på at en deler tiden likt mellom det faglige og det sosiale. Slike samtaler bør også være planlagte og ikke komme som et resultat av en hendelse.

Det er tre hovedformer for slike samtaler, vi har monologen som er en mer eller mindre enetale fra lærer. Videre har vi dialogen som er den formen vi helst ønsker oss, og sist har vi en samtale der lærer ønsker svar på spørsmål som han ønsker å føre inn i et skjema. Så hva er nå egentlig en dialog.

Dialog er å i dagligtale å forstå som en samtale mellom mennesker der en har sånn noenlunde lik taletid. Men ved å se på Bakhtin sin teori er den gjerne noe mer. Han hevder at ved alle ytringer er der en bakenforliggende stemme som har i seg mye mer enn ordene. Denne stemmen har i seg et bestemt perspektiv som også vil være preget av personens sosiale miljø. Med dette forstår jeg at en ikke bare kan lytte til ordene, men også se på kroppsspråk, tonefall og gjerne ha i tankene "miljø" rundt eleven når en har en elevsamtale, samtidig vil en forsøke å ytre seg slik at den andre skal forstå det ut fra sin situasjon. Vi forstår også gjennom vår stemme - der vi gjerne også prøver å se den andres situasjon.

Jeg forstår det da slik at vi som lærere gjennom vårt kjennskap til eleven og hans skolehverdager gjerne har en mulighet til å "høre" det dersom noen sier alt er ok, men at en får en "følelse" av at det ikke stemmer helt. Et lite eksempel: En elev som har virket litt sliten og lei en stund forteller ingenting ved en samtale og sier at alt er ok for ham. Mens han sier dette ungår eleven å se på deg, han sier det også litt lavt og kanskje noe langsomt gjerne litt nølende - men ikke mer enn at en må være skjerpet for å få det med seg. Jeg tror at det da kanskje er snakk om å unngå emnet eller det kan være vanskelig - hvordan en skal gå videre i samtalen/dialogen tror jeg må avhenge av situasjon og andre ting som er kommet frem i løpet av dialogen.

At det er veldig viktig med slike samtaler mellom lærer og elev er jeg sikker på - ja det tar tid, men jeg tror at en gjerne kan få til verdifulle ting i fremtiden både faglig og sosialt for eleven som gjerne kan spare lærer for tid på andre måter.

Men nå er jo jeg veldig tilhenger av kommunikasjon og språk og tror nesten at et godt ordforråd kan motvirke enkelte former for agresjon - jeg tror at barn som har problemer med å gjøre seg muntlig forstått gjerne blir frustrerte og bruker slossing, slag og spark som en form for ytring. Så la oss slå et slag for å lære våre elever å uttrykke seg muntlig. Noen som har synspunkter på mitt syn på muntlige ferdigheter.