KLASSEMILJØ

Nå er det mye i media om undersøkelsene som har vært på landsbasis i vår, og vi får nå statistikkene om hvordan de norske elevene har gjort det. Mye bra kommer frem synes jeg men ikke alt som skrives kan tas for å være sant.

Jeg leste i dag om en skole der elevene på 5. trinnet hadde gjort det så bra, og det jeg bet meg merke i var læreren og rektors kommentarer om at disse elevene var genererelt gode og at de var klar over at de kom til å gjøre det bra, likevel litt overrasket over hvor bra.

De sier mye om hvorfor de gjorde det så bra, og det er dette med holdningen i klassen om at en kan være god som jeg bet meg mest merke i. Det er nok i skolen som i arbeidslivet ellers ulike kulturer for hvordan en skal være. Noen klasser/trinn har et miljø der det er topp å være flink og delta aktivt i det som skjer på skolen, andre klasser trinn har ikke dette tvert imot er det slik at en ikke må være for flink for å bli godtatt, rekker en opp hånden og kan svare ofte - blir en gjerne kalt lærerens yndling og lignende. Dette er med på å gjøre elevene usikre og redde for å vise hva de kan både i timene og på eventuelle prøver.

Videre sier artikkelen at god oppfølging hjemme med lekser o.l er med på å gjøre det mulig. Så foreldrene er også viktige for elevenes prestasjoner på mange måter, så vi som er foreldre har en viktig oppgave når det gjelder våre barns skolegang. Selv om en ikke greier oppgavene faglig, kan en oppmuntre barna til å spørre om hjelp på skolen, og på andre måter støtte barna i deres skolehverdag.

Jeg er derfor av den oppfatning at det er veldig viktig allerede på 1. trinnet for oss som lærere å lære elevene at vi alle er ulike og at det er LOV å være flink og mindre flink. Det er nå engang slik at alle mennesker er ikke like flinke i alt, noen er kjempe flinke i gym andre ikke og det samme gjelder for alle fagene i skolen. Det er jo ulikheten som gjør at vi mennesker utfyller hverandre så godt til slutt.

Menneskets ulike gode egenskaper kommer veldig godt frem i prosjektene vi nå holder på med, der vi arbeider i grupper. Gruppe arbeid er ikke alltid like lett, men en sjelden gang opplever en det jeg har vært så heldig å oppleve på min gruppe denne gangen. Nemlig det at vi alle er ulike, men ulike erfaringer, ulike evner og ulike kunnskaper, men når vi da greier å nyttiggjøre oss av disse ulikhetene blir det knall bra. Slik er det nok meningen at et gruppe/team arbeid skal fungere, men som sagt ikke alltid like enkelt å få til.

Så til mitt store poeng her: Vi som fremtidige lærere har en veldig viktig oppgave i å få til et klassemiljø der elevene kan være ulike, og aksepterer hverandre slik de er. Slik kan vi også få til et godt arbeidsmiljø for elevene. Et godt arbeidsmiljø/klassemiljø er viktig da jeg tror at elevene da vil ha bedre forutsetninger for å gjøre det faglig bra.

KONKRETER

Det har vært en del skriverier i media den siste uken om norske elevers dårliege prestasjoner i lesing og naturfag. En forklaring har vært at elevene ikke greier å overføre kunnskapen fra en ting til andre situasjoner. En spør seg om det er i overføringen fra en konkret oppgave til å bruke det en har lært i en annen situasjon som svikter.

Når vi nå jobber med begynneropplæring i skolen har vi erfart, lest og hørt at konkreter er viktig for at elevene skal være med i det vi holder på med - det gjør det enklere for dem å forstå når de har noe håndfast å forholde seg til. Så er mitt store spørsmål - Hvordan får vi lært dem overføringsverdien??

I Marit J Høines sin bok begynneropplæringen står det om dette at elevene får det til med konkreter, men det ser likevel ikke ut som det har hjulpet når de jobber med oppgavene. Hun spør om det er lærerne som ser overføringsverdien fra det konkrete til en problemstilling? Konkretiserer elevene kun for lærerne og likevel kun utvikler ferdigheter??

Dette synes jeg er et veldig spennende tema, da jeg føler litt på at større elever kanskje ikke er så opptatt av å se tingene for å lære dem - de utvikler ferdigheter og følger en mal for hvordan de skal løse problemet. Ja, jeg er helt og fullt klar over at de da ofte vil komme til et punkt hvor det stopper opp - de mangler erfaringen for å løse problemet.

Jeg tror at bruk av konkreter er viktig i mange sammenhenger i skolen - dersom en sammtidig greier å fomidle at dette kan brukes i andre problemstillinger også. Noe som det å bruke fingrene når en teller er et godt eksempel på, de aller fleste av oss har vært innom å bruke fingene for å komme frem til et resultat.

Et konkret trenger ikke alltid ha en direkte sammenheng med problemet, det kan være nok at det er noe elevene kan se, holde i for å beholde konsentrasjon eller motivasjonen for å løse oppgaven. Ellers tror jeg det er viktig at en som lærer greier å "selge" interessen for emnet, formidle at det er nyttig og gjerne kjekt. Ting som smeller har ofte en interesse hos større elever, og de husker det derfor lettere.

Ellers tror jeg det er viktig å spille på elevenes interesser, og gjerne la dem finne konkreter som kan være nyttige for å motivere andre - eksempel en bok om et emne som de interesserer seg for - en ting som kan symbolisere det osv. Her tror jeg vi som voksne/lærere må være kreative i vår omgang med barn og innlæring av ny kunnskap. Noen barn greier bedre å holde konsentrasjonen for skriving dersom de får skrive på PC istedenfor i bok, mens andre vil skrive i bok og så tegne til for å illustrere de de mener. Her er elevene forskjellige akkurat som alle andre.

ERFARING

I GSlM prosjektet vårt i norsk har jeg oppdaget at ordet erfaring er brukt mye i litteraturen jeg har lest. Det står at elevene kommer til skolen med ulik bakgrunn og erfaring, videre sies det at skolen må bygge videre på elevens erfaringer. Jeg har vel en noenlunde grei oppfatning av begrepet erfaring men slo det likevel opp og fant at det betyr: å oppleve noe, å kjenne noe eller få vite noe. Dette er ting som jeg føler passer til "learning by doing" og så må vi huske refleksjonene. Jeg personlig tror at barns erfaringer har gjerne gitt dem noen refleksjoner, ikke som de kan sette skikkelig ord på men likevel en følelse for tingene til senere hendelser.

Disse erfaringene til elevene er veldig forskjellige, akkurat slik som for oss voksne. Noen har mange gode erfaringer andre har færre gode og noen dårlige. Dette kan igjen gå på menneskets oppfatning av mestring i en situasjon. Har en gode erfaringer av å bli hørt når en forteller noe, vil barna også gjerne tørre fortelle i klasserommet.

Når jeg tenker bygge videre på, tenker jeg at først må jeg bli skikkelig bevisst på at ikke alle har det likt som meg. Spesielt viktig når en i skolesammenheng tenker Jul, her er det jo ikke alle barn som gleder seg av ulike grunner. Mine erfaringer som barn kan være om et trygt familie hjem med mor og far og kjekke gaver. Noen barn erfarer krangel om hvor barnet skal være, dårlig økonomi, feirer ikke Jul av religiøse grunner eller sykdom som er i den nærmeste familie for å nevne noe. Det kan være en fordel som lærer og kjenne elevene og deres bakgrunn godt slik at en kan unngå de store fellene.

Bygge på erfaring kan også være å fortsette med ting som elevene kan fra barnehagen. Selv om de fleste barn i dag går i barnehage har ikke alle gått i den samme barnehagen og gjerne ikke gjort opplevd det samme. Her kommer også hjemmesituasjonen inn. (Eks. Noen blir lest mye for andre lite av ulike grunner.)

Det som er hovedpoenget er at alle menneskers erfaringer er ulike, kan være ulike selv om en har opplevd det samme, da vi har ulike reaksjoner og oppfattelse av ting. Dette må vi ta med oss i undervisningen og ta på alvor.

Som nevnt synes jeg det er spennende med begrepet erfaring i skolen, det kan bygge på så mangt. Jeg er i hvertfall sikker på at elevene bør få en god erfaring av møte med skolen på 1. trinnet, og at det vil gjøre skolegangen mye lettere for dem.

OBSERVASJON

Her jeg sitter og leser om observasjon blir jeg mer og mer forbauset over alt som vi observerer hver dag uten å tenke noe videre over det. De fleste av oss kan nok sitte i ro og observere fuglene på en fin vinterdag.

I ordlisten er ordet observere forklart som å holde øye med, iakta. Det er vel nettopp det en gjør når en observerer noe - enten det er fuglene, barn som leker eller at en observerer mer vitenskaplig.

Observasjon er en undersøkelses metode under kvalitative metoder. Blir mest brukt i Humaniora og samfunnsvitenskap. Det vil igjen si at en bruker observasjon for å finne data om handlinger mellom mennesker. Det kan være følelser eller ytringer. Det er forskjellige måter å observere på - deltakende og ikke deltakende. Begge har sine fordeler og ulemper. De kan være ulike for ulike observasjoner. Det er også forskjell på om observatør er kjent eller ukjent, også her kan det ene være både en fordel og en ulempe.

Det som er sikkert er at en bør bestrebe seg mot objektivitet ved observasjon som metode for innsamling av data. En får en nærhet til det som en skal undersøke. Før en observerer må en stille seg noen spørsmål slik at en er klar over hvilken vei en vil gå.

Hvem vil jeg observere? Hvordan vil jeg observere? og hva vil jeg observere? Viktig å klarlegge hva en skal se etter ved observasjonen. Hvem og hva vil vi finne ut noe om.

Så får det heller være med de daglige observasjonene av fugler og andre ting som vi iaktar i noen øyeblikk - det er ikke så viktig hva vi får ut av det - selv om det ofte gir en fred og ro.

Tilbake på HSH

Nå er praksis over for denne gang og vi er tilbake på HSH, det er tid for ettertanke og refleksjon over det vi har opplevd i praksis. Det er først nå når opplevelsene har sunket at vi får tid til å reflektere å lære av det vi har gjort. Som sagt av : Si det og glem det, vis det og forstå det, gjør det og lær det. Dette var et utsagn jeg hørte her om dagen og som jeg tror passer godt på vår praksisperiode. Det som mangler her er gjerne reflerkter over det du har gjort. Det er det vi skal nå.

Det er også tid for å starte opp med GLSM oppgavene våre, og her får vi muligheten til å se nærmere på noe av det vi syntes virket speisiellt interresant i praksis. Her får vi både teori, utføre og reflektere, så her blir det mye lærdom.

Vi har vært i praksis på småtrinnet i skolen, og har da truffet de minste elevene. De er veldig spesielle synes jeg i skolesammenheng, det er ikke lenge siden de aller minste som nå går på 1. trinnet var i barnehagen. Det er delte meninger om skolestarten burde være ved 6 eller 7 år, men nå er det nå engang slik at de starter når de er 6 år og det får vi forholde oss til. Vi som er lærere på dette første trinnet har en spesiell oppgave synes jeg med å gjøre overgangen fra barnehage til skole så trygg og god som mulig for disse små.

Det kan vi gjøre ved å legge undervisningen tilrette slik at den har store innslag av lek, da vi vet at barn mestrer mer i lek enn ved blyant og papir. Konkreter er også viktig slik at de ser hva vi mener, her kan en og bør en variere bruken av konkreter slik at flest mulig av barna blir interresert i det vi holder på med. La dem gjøre ting med konkretene er også en god måte å lære på.

I min praksisperiode så jeg hvor viktig de overnevnte tingene var, når elevene ikke kan lese og skrive, de har ikke lært det enda. Det setter ekstra krav til oss som lærere om å være kreative i vår formidling av ny kunnskap.

Selvtillit + dårlig selvfølelse = uante konsekvenser

Overskriften er ment som en teori på hvorfor noen uøver vold, ruser seg og gjør andre lite konstruktive ting. Selvtillit kan oversettes til handlekraft, det at en tørr gjøre ting, både positive og negative. Selvfølelser er ens egen oppftatning av egenverdi og tryggheten en har i seg selv. Dersom en har stor handlekraft og lav trygghet, samt sluttet å lytte til stemmen inni seg som sier hva som er rett. Da får en mange ulure hendelser, det er da en kan komme til å utøve vold, og ta imot rus fordi andre sier det.

For å bygge selvfølelse er kjærlighet og vennskap viktig, det er viktig å bygge selvfølelsen hos barn og unge for at de skal kunne stå imot press fra andre. De vil med en god selvfølelse være bedre rystet mot press fra andre om å gjøre "dumme" ting.

Dette ble kanskje litt klodrete, men essens er at barn og unge trenger gode venner som bygger opp deres selvfølelse og deres egenverd. Barn og unge som har mennesker rundt seg som er glad i dem og vil dem vell høyner sin selvfølse og har dermed gode utsikter for å greie seg bra.

Vi snakket på skolen om hvor viktig det er at barn som skal begynne på skolen er trygge og har venner. Dette er viktig for barna fordi de da kan greie mer, jeg tror ikke dette er noe som er unikt for barn som går første året på skolen. Jeg tror at vennskap og sosiale relasjoner er viktig for alle elever i skolen.

Det er viktig å bygge en solid grunnmur av selvfølelse hos barn og unge, dette gjøres av trygge og tydelige voksne. Det kan godt være foreldre men kan også være andre voksne som barna har rundt seg. Lærere har en fin anledning til å bety mye for barn og unge, de kan være med å gi barna selvfølelse.

I går var jeg å hørte et foredrag av Marco Elsafadi, som er "høvding" i den ideelle organisasjonen New Page samt basketball spiller på Ulrikken Eagels. Han snakket om dette som er nevnt over. Foredraget var ment for ungdomsskoleelever og deres foreldre.

EN FANTASTISK UTEDAG

I dag har vi hatt en felles utedag ilag med 2. trinnet. 1. og 2. trinnet var altså ute i skogen hele skoledagen, der hadde vi uteskole. Det var 72 elever og 15 voksne som skulle administreres. Så studenten fra 1. trinnet og 2. trinnet Liv og Stine hadde en god utfordring der. Den greide de kjempegodt.

Vi hadde 3 forskjellige stasjoner som handlet om måling, en med begrepet en meter, en med hoppestafett med museskritt og andre skritt. Den siste stasjonen innebar begrepene tung og lett.
Det var organisert på en slik måte at hver voksen kun forholdt seg til 6 elever på stasjonen. Alle lærte nok noe av stasjonene.

Når stasjons arbeidet var vel overstått var det tid for mål og mat. Etter at alle hadde fått i seg mat og drikke, var det god tid til frilek for elevene. Det ble stekt banan med brunt sukker i folie på bålet som alle som ville fikk smake på.

Frileken var en fin tid, de voksnes ansvar blir da at alle har noen å være med samt være med i leken.

Summen av dagen var en fantastisk opplevelse av uteskole. Været var nok også med å satte en ekstra spiss på dagen. Så en takk til dem som organiserte og lot oss andre være med på utførelse av en slik god opplevelse.

SPRÅK

De som kjenner meg vet at jeg er opptatt av språket i undervisningen. De som kjenner meg best vil gjerne si at tale er sølv og taushet er gull.

Vi kan slå fast at det er flere måter å kommunisere på en med et muntlig språk, vi har kroppspråk som kan si oss like mye som ord. Barn er ofte veldig flinke på å lese kroppspråk og det er derfor veldig viktig at det vi formidler blir formidlet med samme "følelese" i både kroppspråk, tonefall og muntlig uttale.

Trenger tanken vår et språk?

Ifølge Piaget trenger ikke tanken et språk, ser en derimot mot Vygotsky så former språket tanken mens Bruner sier at språket styrer tanken.

Personlig tror jeg at vi alle har en form for språk for våre tanker fra vi er små - språk kan nemlig også være "stivnede gester". Barn forbinder ofte et smil med noe godt. Jeg tror videre at vi bruker vårt 1. ordens språk når vi tenker og at vi videre assimilerer nye ord i vårt skjema før tanken begrepet blir vårt nye 1. ordens språk. Alle mennesker vil innimellom føle at det de hører er "helt gresk" eller det vi kaller et 2. ordens språk. Dette kan være faguttrykk eller fremmedspråk som en ønsker å lære seg.

Når vi nå er på full fart ut i skolen først i praksis og senere som lærere er det veldig viktig at vi er bevisste på å være et godt oversettelsesledd for våre elever. Det betyr at vi omsetter fra vårt 1. ordens språk, som er et 2. ordens språk for elevene og til deres 1. ordens språk. Det vil si at vi bruker ord som elevene er fortrolige med for å forklare begreper - de vil da etterhvert utvikle et 1. ordens språk som er på høyde med vårt innen de enkelte felt.

Ovenstående er veldig viktig på alle trinn i skolen og også når vi beveger oss ut i videregående og andre studier - det vil veldig ofte være ord og uttrykk som en ikke har helt taket på.

Oversettelsesleddet er veldig viktig i dagens skole, spesielt dersom en er opptatt av at ethvert barn skal utvikle sin muntlige kompetanse på en god måte. Vi må oversette og gi elevene muligheter for å bli fortrolige med sitt "nye 1. ordens språk.

SPRÅK ER MED PÅ Å UTVIKLE ELEVENES SOSIALE SAMSPILL OG HER ER BEGREPSFORSTÅELSE VIKTIG.

SNART PRAKSIS

Her er et bilde av barn i aktivitet i et klasserom - kanskje er det 1. trinnet som har undervisning. Det er ikke mange dagene igjen til vi er igang med praksis på dette trinnet og jeg er spent i møte med 6. åringen. Jeg har nok glemt hvor spontan og ivrig en seksåring kan være da mine barn er noe eldre etter hvert, en glemmer veldig fort de ulike stadier av egne barn.

6.åringene er veldig forskjellige og kan variere mye i modning og utvikling akkurat som resten av oss mennesker er de veldig forskjellige. De skal gjennom en tilpasning til vårt skolesystem og mitt håp er at denne tilpasningen blir så skånsom så mulig med mye lek. Som jeg tidligere har skrevet kan mye læres gjennom lek - til og med plikter kan føles som lek dersom fantasien settes i sving.

Mitt ønske for praksis er å se aktive, glade og forhåpentligvis lærelyste barn. La oss som lærere og studenter prøve å ivareta disse små sine behov for omsorg og være der for dem som støttende stillaser i en aktiv skolehverdag.

LEK I SKOLEN

Vi hadde en flott økt mandag 8.10 om lek og læring. Det var veldig lærerikt å se hvordan en kan bruk lek som metode i skolen. Spesiell tankevekker for meg er dette med at barna må ha tid nok til å komme inn i leken og utvikle den. Jeg har vel trodd at det er greit å ha en liten stund med frilek og at barna lærer av dette, uten at jeg har tenkt noe over tidsperspektivet. Kanskje har jeg også vært litt rask med å hjelpe dem med å komme igang eller få elever med i leken.

Den nye læreplanen har fullstendig metodefrihet, noe som gir oss som lærere store muligheter for hvordan vi vil legge opp til læring i skolen. Lek er en fin måte å lære på, som gjerne burde vært brukt mye mer- her vil jeg komme med en oppfordring om å bruke kursdager for lærerne til å kurse seg i lek som metode. (gjerne noe som kan tas opp i de rette fora i kommunen).

Ellers har jeg alltid vært opptatt av lek som sosialiserende og til utvikling av motorikk. Da gjerne litt fysisk, vilter lek for å oppøve motorikken til barna. I dag ser jeg at vi kan legge inn mye av de mål vi vil at elevene skal lære i lek, men føler nok at min kompetanse på feltet kunne vært bedre.

Til slutt et lite varsko! Det er ikke absolutt alle barn som evner å være en del av leken - de kan være realistisk orienterte og derfor ikke "se tingene som er på lek". Dette er barn vi som lærere må ta vare på.

Mange gode tips og ideer til bruk i vår praksisperiode som starter på mandag.

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE

Vi ser at de psykiske problemene øker hos barn og unge, så mange som 25 % av ungdommen har en eller annen form for slike problem. Vi hadde om psyko sosiale problemer på skolen og det er litt trist å tenke på at så stor andel av barna har problemer. Noen må faktisk ha hjelp til å takle kjærlighetssorg i en alder av 15 - 16 år! Det sier oss noen om hvor sterkt barn føler om ting som opptar dem.

Verdensdagen for psykisk helse har 1 stort arrangement hvert år og i år er det rettet mot ungdom - dvs at de har foredrag for ungdomsskoleelever. Hvor de tar opp hvor stort omfanget er av slike problemer og hvordan en kan få hjelp. Videre ser det ut som at det ifølge dagens avis at det er en sammenheng mellom fysisk form og psykisk form.

Det gjør at en må sette fokuset på å få barn og unge i aktivitet for å forebygge psykiske problemer - her kan skolen gjøre en innsats i form av aktiviteter i forskjellige fag.

Det er også flere som sier at de er blitt syke av forventninger og press til skole og barnets vellykkenhet måles i resultater. Dette er et tankekors både til oss som er foreldre og til lærere og lærerstudenter. Vi må prøve å få til et sosialt miljø på skolen som er med på å redusere de psykososiale problemen. Jeg har ingen gode forslag til hvordan en skal bli kvitt dem, men tror at aktivitet og samhold i en klasse er med å bidrar positivt.

ARBEIDSMILJØ / LÆRINGSMILJØ

Det ble stilt spørsmål om hvordan skape et godt læringsmiljø. Her vil jeg nærmest sette et likhetstegn mellom læringsmiljø og arbeidsmiljø, dette fordi det ligger etter mitt syn veldig nærme hverandre. Dersom vi her fjorutsetter at for å få et godt læringsutbytte må en ha et godt arbeidsmiljø og at læringen her er arbeidet.

I et magasin fant jeg disse 10 punktene for dårlige kolleger/ arbeidstakere, sett studenter foran og jeg tror vi kan si at slikt skaper ikke et godt læringsmiljø - la oss derimot prøve å få den motsatte typen studenter så tror jeg at læringsmiljøet blir bra. Kan nok muligens også sies å gjelde i skolehverdagen for elever og lærere.

1. Nei medarbeideren. Denne typen er alltid negativ.

2. Stayeren: Er mentalt ferdig, har ingenting å gi, men ville ikke slutte i jobben. (ikke så aktuell i læringsmiljøet)

3. Snakkeren: Snakker hele tiden om hvor mye han har å gjøre og hvor stresset han er, men har ikke mer å gjøre enn de andre.

4. Kortslutteren: Har ikke tillit til sine nærmeste medarbeidere og leder, går et steg opp med problemene.

5. Unnasluntreren: Har kompetanse men er for lat til å bruke den, "gratispassasjer i studier og gruppearbeid i skolen"

6. Konservative: Vil gjøre alt slik det alltid har blitt gjort, lite åpen for nytenkning.

7. Intrigemakeren: Elsker å sladre om kolleger/medelever/studenter, kan også godt klage på medarbedere/elever/studenter,'

8. Paragrafrytteren: ER svært opptatt av regler og formaliteter o.l

9. Tidstyven: Dobbeltsjekker alt pga usikkerhet, tør ikke avgjøre ting selv.

10. Barnet: Ser på sjefen/læreren som en forelder og trenger å bli tatt vare på. Ikke et stort prolem blant de minste, men kan være brysomt når en når ungdomsskole og videre skole/studier.

Vi vil nok alle kjenne igjen noen av disse personlighetene fra vår egen hverdag, tidligere skole, arbeid og fritidssyssler. Det er noe å tenke over hvordan en selv er i lag med medstudenter/arbeidskolleger osv.

Et godt arbedsmiljø/læringsmiljø får en gjerne ved å være positiv, hjelpsom, ta initiativ og mye mer ( gjerne det motsatte av punktene over.) Jeg ønsker meg noen innspill på om noe av dette kan brukes i våre studier, i praksis og/eller i senere yrkeslivet som lærer.

Ved å være obs på disse typene (de må nok være veldig gjennomførte før det er et problem) kan vi skape et godt læringsmiljø for oss som studenter og gjerne også for våre elever, jeg tror at en lærers arbeidsmiljø har innvirkning på hans dag i klasserommet.

BLOGGING

Mandag hadde vi et seminar om blogging, her kom det frem mye nyttig om det å blogge og det å gi respons på andre sine blogger. Hva er en blogg, og hva skal den brukes til? Her er det nok mange ulike svar alt etter hvilken hensikt bloggen er skrevet med og hvem som er tenkt som mottakker.

Jeg fikk en del ideer om hva forskjellige blogger kan inneholde, jeg viste det nok, men var nok ikke helt bevisst hvor forskjellige blogger er alt etter hva som er hensikten med den. For vårt vedkommende er det læring av pedagogikkfaget og refleksjoner rundt forelesninger. Så her må en nok ivareta den pedagogiske kvaliteten noe mer enn i en reiseblogg eller en ren oppslagsblogg.

Andre kvaliteter er etiske kvaliteter, multimodale kvaliteter og tekniske kvaliteter. De to siste har nok noen fellestrekk for hva som er bra og hva som er dårlig.

Når jeg ser tilbake på seminaret ser jeg at det var mange nyttige tips og ideer som en kan bruke i det videre arbeidet med bloggen.

MOBBING I SKOLEN

Mobbing er desverre et økende problem i skolen igjen, noe som gjerne skyldes at skolene har slappet litt av og ikke jobbet like bevisst som tidligere. Mobbing har nok funnest til alle tider, men har økt via digitale midler som sms, internett osv. Det må også sies at det ikke bare er i skolen at en har mobbing, det er desverre også nokså utbredt i arbeidslivet.

Mobbing er vanskelig å definere på en måte som gjør at alle er helt enige om hva som er mobbing og hva som ikke er det. Det viktigste en kan si er at hvordan noe blir oppfattet er det som betyr mest, altså dersom noen føler seg plaget over tid er dette mobbing.

Vanskelig å finne noen typiske kjennetegn på hvem som mobber og hvem som kan bli mobbet. Andre ting som vi gjerne ikke tenker over er at når en er passiv tilskuer til at andre plager noen er vi faktisk deltagende.

Det er flott at det er kommet ulike programmer som kan være til hjelp for skolene i arbeidet mot mobbing. Tror vel at gode sosiale relasjoner og barns utvikling av empati er med på å motvirke mobbing i en viss grad.

SOSIALE- OG EMOSJONELLE VANSKER

I dag har temaet vært sosiale- og emosjonelle vansker hos barn. Det jeg har tenkt å fundere litt over her er hva er emosjon og hvilken innvirkning har det på barnets mulighet for å ta til seg ny kunnskap?

Emosjon er mye, og ingen enkel defenisjon, det er latin og betyr å bevege, flytte og opprive. Men det brukes om individets følelsesmessige reaksjoner og hvordan ting oppleves av den enkelte.

I en bok av Daniel Goleman ser jeg at det er viktig for et barns sosiale og intelektuelle vekst at de er i stand til å føle empati, føle med andre og sette seg inn i deres reaksjon. Jeg synes dette er interresant da jeg ikke tidligere har tenkt over at empati og andre følelsesreaksjoner hos mennesket har stor invirkning på evnen til å ta til seg lærdom.

At dette betyr så mye for evnen til lærdom er det kanskje at vi lærer i samhandling og av hverandre. Dersom en ikke kan eller vil sette seg inn i hvordan andre har det, og om en kan hjelpe osv. har en gjerne også problemer med å forstå hva den mer kompetente annen prøver å si en. Dette ble noe tungvint, men enkelt sagt har barnet følelsesliv mye å si for dets hverdag, hvordan det har det og hvordan det tilegner seg kunnskap.

Kort sagt er det veldig viktig at barn lærer seg å vite hva de føler. Vite forskjell på sinne og frustrasjon, glede og forventning. Hele vårt følelsesregister er ikke ferdig utviklet før en er 16 ti 18 år. Overrasket? Ja, det er jeg. Vi tror (ihvertfall gjør jeg) at skolebarn i slutten av barneskolen og ungdomsskolen selv kan analysere hva de føler og også gjerne hvorfor. Hvorfor blir jeg frustrert når hun gjør slik?, hva er det som gjør at jeg blir sint i en gitt situasjon?

Alle strever mot å være sosial - likevel er det ikke alltid like enkelt for alle å få til gode relasjoner i sosiale sammenhenger. Dette kan nok skyldes forskjellige ting. Dagens arbeidsmarked er opptatt av samarbeid og sosiale relasjoner, så kanskje må en øve på dette i skolen mer enn en gjør i dag.

Det kan være en god ide å følge, fra D. Golemans bok, at en tar ut grupper av barn i 11 års alderen som fungerer dårlig i sosiale sammenhenger og forteller dem at de er utvalgt til å lære de andre om gode måter å være sammen på. De vil da få muligheten til å trene på samarbeid, komme inn i en gruppe som holder på med ting osv. Det vil videre gjøre dem istand til å greie slike situasjoner bedre og dermed bedre deres populæritet i klassen og også deres muligheter til å tilegne seg kunnskap. Dette er nok bare en av flere måter å gjøre det på, men jeg tror at trening og kunnskap er veien å gå.

Inkludering i en klasse

Inkludering i en klassesituasjon, ja hva er egentlig det? og hva betyr det å være inkludert? Jeg tror at det betyr at en føler et fellesskap og at en føler seg som en de andre regner med.

Er det mulig at alle barn kan oppleve denne følelsen i sin klassesituasjon, kan en forvente at alle barn skal være venner med hverandre? Jeg tror at svaret på dette er nei, men at en likevel kan ha tro på at alle skal oppføre seg høflig og greit i klassesituasjonen, at en der skal kunne forvente å bli sett på som et fullverdig medlem. Jeg er likevel ikke sikker på om dette er helt mulig for alle.

Det kan være mange ting som gjør at det ikke er så lett å få til å fungere, bare det at alle mennesker er ulike, at vi liker forskjellige ting osv. Vi har kort og godt ikke like god kjemi med alle, og det er ikke gitt at alle skal bli bestevenner.

Når det er sagt tror jeg at høflighet og respekt er to ting som gjør at mange kan føle seg verdsatt selv om de føler seg ulike.

NYTT SKOLEÅR, NYE MULIGHETER

Hei,

Nå er jeg i gang igjen. Nytt skoleår, nye muligheter og Ny blogg er opprettet.

Dette vil være en fagblogg hvor jeg vil prøve å holde den så faglig så mulig, men noen innslag av mine synspunkter må en finne seg i at vil forekomme.

Opprettingen av blogg gikk mye bedre i år enn i fjor, så noe må jeg ha lært om ikt i fjor!