Vi ser at de psykiske problemene øker hos barn og unge, så mange som 25 % av ungdommen har en eller annen form for slike problem. Vi hadde om psyko sosiale problemer på skolen og det er litt trist å tenke på at så stor andel av barna har problemer. Noen må faktisk ha hjelp til å takle kjærlighetssorg i en alder av 15 - 16 år! Det sier oss noen om hvor sterkt barn føler om ting som opptar dem.
Verdensdagen for psykisk helse har 1 stort arrangement hvert år og i år er det rettet mot ungdom - dvs at de har foredrag for ungdomsskoleelever. Hvor de tar opp hvor stort omfanget er av slike problemer og hvordan en kan få hjelp. Videre ser det ut som at det ifølge dagens avis at det er en sammenheng mellom fysisk form og psykisk form.
Det gjør at en må sette fokuset på å få barn og unge i aktivitet for å forebygge psykiske problemer - her kan skolen gjøre en innsats i form av aktiviteter i forskjellige fag.
Det er også flere som sier at de er blitt syke av forventninger og press til skole og barnets vellykkenhet måles i resultater. Dette er et tankekors både til oss som er foreldre og til lærere og lærerstudenter. Vi må prøve å få til et sosialt miljø på skolen som er med på å redusere de psykososiale problemen. Jeg har ingen gode forslag til hvordan en skal bli kvitt dem, men tror at aktivitet og samhold i en klasse er med å bidrar positivt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Heisann!
Det er tankevekkende det du skriver om i innlegget ditt, og personlig mener jeg at dagens oppvoksende generasjon har en tøff hverdag å forholde seg til. I dag blir de unge dratt i mange ulike retninger, samtidig som kravene til dem bare øker og øker. Vi er i ferd med å utvikle et samfunn som i mindre grad enn tidligere tar hensyn til ulikheter. Uansett interesser, evner, bakgrunn osv. så ligger forventningene der om at en skal opp og fram.
Det sosiale må og vil bli bare viktigere i tiden framover. Vi trenger oppvekstmiljøer som er trygge, aktive og bygger opp under hver enkelt sin identitet og selvfølelse. Det er skummelt og tenke på hvilkje krav som møter 5 og 6 åringen i dagens sann´mfunn, og kravene blir ikke mindre med alderen. Kanskje har spesialiseringen og kunnskapshevingen i den industrialiserte verden gått litt for langt, vi trenger mentalt sterke mennesker, ikke det motsatte.
Liv:)
Veldig viktig og aktuelt det du skriver om. Det som er bekymringsverdig, er at det går lang tid fra en fatter misstanke til at noe er galt, til en får hjelp. Dette gjelder da spesielt de yngste, der det ikke alltid er så lett å fine ut hvor roten til problemet ligger. Et uagerende barn trenger ikke ha ADHD eller komme fra ett ustabilt familieforhold, men ha angst f.eks. Og når ett barn blir meldt opp til videre utredning hos BUP, kan det ta inn til 6 mnd før han eller hun kommer til!!!!! Dette er ikke godt nok! Selvsagt kan det gå fortere om en mener at barnet trenger hjelp fort, men det er ikke så lett å se uten på ett barn hvor stort behov det har for profesjonell hjelp.
Legg inn en kommentar