tirsdag 6. november 2007

Selvtillit + dårlig selvfølelse = uante konsekvenser

Overskriften er ment som en teori på hvorfor noen uøver vold, ruser seg og gjør andre lite konstruktive ting. Selvtillit kan oversettes til handlekraft, det at en tørr gjøre ting, både positive og negative. Selvfølelser er ens egen oppftatning av egenverdi og tryggheten en har i seg selv. Dersom en har stor handlekraft og lav trygghet, samt sluttet å lytte til stemmen inni seg som sier hva som er rett. Da får en mange ulure hendelser, det er da en kan komme til å utøve vold, og ta imot rus fordi andre sier det.

For å bygge selvfølelse er kjærlighet og vennskap viktig, det er viktig å bygge selvfølelsen hos barn og unge for at de skal kunne stå imot press fra andre. De vil med en god selvfølelse være bedre rystet mot press fra andre om å gjøre "dumme" ting.

Dette ble kanskje litt klodrete, men essens er at barn og unge trenger gode venner som bygger opp deres selvfølelse og deres egenverd. Barn og unge som har mennesker rundt seg som er glad i dem og vil dem vell høyner sin selvfølse og har dermed gode utsikter for å greie seg bra.

Vi snakket på skolen om hvor viktig det er at barn som skal begynne på skolen er trygge og har venner. Dette er viktig for barna fordi de da kan greie mer, jeg tror ikke dette er noe som er unikt for barn som går første året på skolen. Jeg tror at vennskap og sosiale relasjoner er viktig for alle elever i skolen.

Det er viktig å bygge en solid grunnmur av selvfølelse hos barn og unge, dette gjøres av trygge og tydelige voksne. Det kan godt være foreldre men kan også være andre voksne som barna har rundt seg. Lærere har en fin anledning til å bety mye for barn og unge, de kan være med å gi barna selvfølelse.

I går var jeg å hørte et foredrag av Marco Elsafadi, som er "høvding" i den ideelle organisasjonen New Page samt basketball spiller på Ulrikken Eagels. Han snakket om dette som er nevnt over. Foredraget var ment for ungdomsskoleelever og deres foreldre.

1 kommentar:

Oddveig sa...

Hei Brit Elin!
Det du skriv om her, tykkjer eg, er eit kjempevanskeleg emne. Korleis kan eg som lærar veta at eg gjer det rette for å byggja opp sjølvkjensla til mine elevar!? Sjølvsagt vil eg dei alt godt, og eg vil veldig gjerne bidra til at dei skal kjenna seg trygge, og at dei skal få tru på seg sjølve...men korleis gjer ein eigentleg det då!? Eg har ikkje noko fasitsvar, men eg veit at me som lærara må vera utruleg bevisst på ting som dette, ikkje berre for dei minste ungane, men alle elevane me skal ha på skulen. Og like viktig kan det vera å tenkja på det blant kollegaer også...Eg har ikkje eit fasitsvar, men det er jammen noko å tenkja på! Flott at du drøftar det i bloggen din!

Oddveig=)