SOSIALE- OG EMOSJONELLE VANSKER

I dag har temaet vært sosiale- og emosjonelle vansker hos barn. Det jeg har tenkt å fundere litt over her er hva er emosjon og hvilken innvirkning har det på barnets mulighet for å ta til seg ny kunnskap?

Emosjon er mye, og ingen enkel defenisjon, det er latin og betyr å bevege, flytte og opprive. Men det brukes om individets følelsesmessige reaksjoner og hvordan ting oppleves av den enkelte.

I en bok av Daniel Goleman ser jeg at det er viktig for et barns sosiale og intelektuelle vekst at de er i stand til å føle empati, føle med andre og sette seg inn i deres reaksjon. Jeg synes dette er interresant da jeg ikke tidligere har tenkt over at empati og andre følelsesreaksjoner hos mennesket har stor invirkning på evnen til å ta til seg lærdom.

At dette betyr så mye for evnen til lærdom er det kanskje at vi lærer i samhandling og av hverandre. Dersom en ikke kan eller vil sette seg inn i hvordan andre har det, og om en kan hjelpe osv. har en gjerne også problemer med å forstå hva den mer kompetente annen prøver å si en. Dette ble noe tungvint, men enkelt sagt har barnet følelsesliv mye å si for dets hverdag, hvordan det har det og hvordan det tilegner seg kunnskap.

Kort sagt er det veldig viktig at barn lærer seg å vite hva de føler. Vite forskjell på sinne og frustrasjon, glede og forventning. Hele vårt følelsesregister er ikke ferdig utviklet før en er 16 ti 18 år. Overrasket? Ja, det er jeg. Vi tror (ihvertfall gjør jeg) at skolebarn i slutten av barneskolen og ungdomsskolen selv kan analysere hva de føler og også gjerne hvorfor. Hvorfor blir jeg frustrert når hun gjør slik?, hva er det som gjør at jeg blir sint i en gitt situasjon?

Alle strever mot å være sosial - likevel er det ikke alltid like enkelt for alle å få til gode relasjoner i sosiale sammenhenger. Dette kan nok skyldes forskjellige ting. Dagens arbeidsmarked er opptatt av samarbeid og sosiale relasjoner, så kanskje må en øve på dette i skolen mer enn en gjør i dag.

Det kan være en god ide å følge, fra D. Golemans bok, at en tar ut grupper av barn i 11 års alderen som fungerer dårlig i sosiale sammenhenger og forteller dem at de er utvalgt til å lære de andre om gode måter å være sammen på. De vil da få muligheten til å trene på samarbeid, komme inn i en gruppe som holder på med ting osv. Det vil videre gjøre dem istand til å greie slike situasjoner bedre og dermed bedre deres populæritet i klassen og også deres muligheter til å tilegne seg kunnskap. Dette er nok bare en av flere måter å gjøre det på, men jeg tror at trening og kunnskap er veien å gå.