Er det likestilling i skolen, behandler vi gutter og jenter likt? Er lik behandling av gutter og jenter rettferdig? Er det slik at gutter er medfødt mer utagerende, og løser konflikter mer åpent mens jenter hvisker og tisker?
Det er mange ting en må ta hensyn til når en snakker om likestilling, for det er ifølge forskning guttene som får mest oppmerksomhet i skolen i dag. De "roper" høyest, og får dermed mer hjelp.
Det er nok viktig at vi er oppmerksomme på disse tingene når en skal undervise i skolen. Viktig at vi som fremtidige lærere er bevisste på å fordele tiden vår, og se ALLE elevene i en klasse.
Jeg tror at det kun er gjennom bevisstgjøring at vi kan gjøre noe med fenomenet. Ellers tror jeg at mye er kulturelt betinget og at det ikke kun er skolen som "ser" guttene mer. "Snill pike" syndromet er noe de fleste har kjennskap til, men jeg er usikker på om det gir disse "pikene" noen gevinst noen som helst plass i samfunnet vårt.
Jeg har stor tro på at en som lærer må se den enkelte elev slik som hun eller han er og ikke som gutt eller jente, eller som en del av en eller annen kategori. Ved å se den enkeltes egenskaper kan en gi alle elevene likeverd.
onsdag 9. april 2008
torsdag 3. april 2008
PEDAGOGISK GRUNNSYN
Når det nå går mot slutten av dette studieåret, sitter jeg og reflekterer over en del ting. Noe av det jeg tenker på er mitt eget pedagogiske grunnsyn og hva det vil ha og si for meg videre. Jeg er klar over at det ståstedet jeg har i dag ikke nødvendigvis er det samme som jeg vil ha om noen år.
Pr i dag vil jeg nok si litt som Ole Brum, ja takk begge deler, eller her alle deler. Jeg er nok veldig sammensatt i synet på læring og håper det kan være en styrke når jeg skal undervise. Ellers tror jeg også det er mulig at skolene har noen pedagogiske syn på hvordan de ønsker at deres skole skal fremstå. Noen skoler er opptatt av læringsstiler andre skoler er opptatt av prosjekter som måte å lære på.
Slik vil jeg tro at mitt syn vil endre seg noe med erfaring.
Pr i dag vil jeg nok si litt som Ole Brum, ja takk begge deler, eller her alle deler. Jeg er nok veldig sammensatt i synet på læring og håper det kan være en styrke når jeg skal undervise. Ellers tror jeg også det er mulig at skolene har noen pedagogiske syn på hvordan de ønsker at deres skole skal fremstå. Noen skoler er opptatt av læringsstiler andre skoler er opptatt av prosjekter som måte å lære på.
Slik vil jeg tro at mitt syn vil endre seg noe med erfaring.
søndag 30. mars 2008
LÆRINGSSTILER I FORHOLD TIL LEKSER/LESING
Vi har lest og jobbet endel med læringsstiler og hvordan elever lærer best, vi hadde også en forelesning om lekser. Skal det være lekser eller ikke i den norske skolen? Jeg har ingen helt entydig oppfatning av hvorvidt vi skal ha lekser i skole, men er av den oppfatning at eneste måte å bli god i f.eks lesing er å øve. Når det kommer til hvordan dette med lekser skal organiseres tror jeg det må være forskjellig på de ulike trinnene og tror videre det er viktig at oppgavene er av en slik art at elevene kan greie dem selv.
Nå hvordan lærer jeg best til mine eksamener? For meg er det mange forhold som spiller inn når jeg skal lese. Humør har faktisk noe å bety, er jeg opprørt, har mye som skulle vært gjort osv. er det vanskelig å konsentrere seg. Slik tror jeg også det er for elevene, både på skolen og når en skal jobbe hjemme, er hode fullt av andre tanker er det vanskelig å konsentrere seg.
Så til hovedspørsmålet her: Kan en lese lekser/gjøre skolearbeid med musikk på øret eller msn på på dataen? Jeg mener at det er forstyrrende elementer som tar bort fokuset. Videre tror jeg det vil påvirke tankene og virke forstyrrende. Men jeg tror kanskje at ikke alle vil være enig med meg her. Og kanskje må vi ta inn over oss at en del av disse nye mediene er kommet for å bli og at de er en del av de unges liv som vi ikke skal eller kan endre på.
Så som blivende lærer er jeg fullt klar over at vi alle lærer ulikt og at alle selv vet best hvordan de lærer best ( usikker på om alle vet hvordan de best lærer) Men som mor er jeg av den oppfatning at vi trenger ro og harmoni rundt oss for å lære, ellers er jeg åpen for om en ønsker å skrive eventuelle notater eller ikke, om en ønsker å samtale om stoffet eller kun lese det.
Det hadde vært kjekt å vite hva andre synes om hvordan en eventuelt skal gjøre lekser, er alt mulig eller må det være noen rammer rundt skolearbeidet?
Nå hvordan lærer jeg best til mine eksamener? For meg er det mange forhold som spiller inn når jeg skal lese. Humør har faktisk noe å bety, er jeg opprørt, har mye som skulle vært gjort osv. er det vanskelig å konsentrere seg. Slik tror jeg også det er for elevene, både på skolen og når en skal jobbe hjemme, er hode fullt av andre tanker er det vanskelig å konsentrere seg.
Så til hovedspørsmålet her: Kan en lese lekser/gjøre skolearbeid med musikk på øret eller msn på på dataen? Jeg mener at det er forstyrrende elementer som tar bort fokuset. Videre tror jeg det vil påvirke tankene og virke forstyrrende. Men jeg tror kanskje at ikke alle vil være enig med meg her. Og kanskje må vi ta inn over oss at en del av disse nye mediene er kommet for å bli og at de er en del av de unges liv som vi ikke skal eller kan endre på.
Så som blivende lærer er jeg fullt klar over at vi alle lærer ulikt og at alle selv vet best hvordan de lærer best ( usikker på om alle vet hvordan de best lærer) Men som mor er jeg av den oppfatning at vi trenger ro og harmoni rundt oss for å lære, ellers er jeg åpen for om en ønsker å skrive eventuelle notater eller ikke, om en ønsker å samtale om stoffet eller kun lese det.
Det hadde vært kjekt å vite hva andre synes om hvordan en eventuelt skal gjøre lekser, er alt mulig eller må det være noen rammer rundt skolearbeidet?
mandag 24. mars 2008
DE AKTIVE ELEVENE
Jeg traff to unge gutter i begynnelsen av tyveårene er en dag og vi kom i snakk om skole. Begge har gjort det bra i dag i håndtverkeryrker, men var ikke spesielt gode på ungdomsskolen. De hadde begge sterke synspunkter på hvordan vi underviser. Hvordan ivaretas elever som trenger å "JOBBE" sa den ene, hva gjør dere med oss? Jeg ble svar skyldig, prøvde meg diplomatisk med at det kunne jo vært gjort mer praktisk i f.eks matte - der en faktisk gjorde tingene istendenfor kun på papir. Dette var ikke nok - klasserom og oppgaver var lite utfordrende.
Jeg tror ikke disse guttene er enestående, jeg tror det finnes mange av deres like i skolen i dag, som gjerne kan beregne noe dersom de skal bygge hytte eller noe annet. Som en sa: vi må ha store bevegelser, gjøre noe, lage noe.
Disse elevene er i dag møtt med mindre kunst og håndverk og mer språk i skolen - HJELP.
Den ene gutten mente at dersom han hadde blitt fulgt opp med mer målrettet undervisning i norsk og slike lesefag der en gjerne slapp unna litt av pensum - mer hjelp så hadde karakterene deres vært bedre ved utgangen av ungdomsskolen. Det ville ha lettet deres skolevalg etter ungdomsskolen.
Jeg vet ikke hvordan vi skal ivareta dem, men jeg er ikke villig til å kalle dem svake selv om de sliter med lesefag. Dette er elever med gode forutsetninger for å lykkes, de er gjerne mer arbeidsvillige enn de såkalt "skolesterke". Denne gruppen elever om en skal gruppere dem står på når de kommer ut i et yrke der de kan bruke kroppen sin. De er god arbeidsom ungdom som greier seg bra uten skolens hjelp. Likevel må jeg si at det er mennesker som jeg verdsetter veldig høyt da jeg stadig blir overrassket over hva de får til. Så jeg tar av meg hatten for dem og synes vi skal ha dem med i vår undervisning - ikke holde dem utenfor ( mange føler at de ikke hører til )
Jeg tror ikke disse guttene er enestående, jeg tror det finnes mange av deres like i skolen i dag, som gjerne kan beregne noe dersom de skal bygge hytte eller noe annet. Som en sa: vi må ha store bevegelser, gjøre noe, lage noe.
Disse elevene er i dag møtt med mindre kunst og håndverk og mer språk i skolen - HJELP.
Den ene gutten mente at dersom han hadde blitt fulgt opp med mer målrettet undervisning i norsk og slike lesefag der en gjerne slapp unna litt av pensum - mer hjelp så hadde karakterene deres vært bedre ved utgangen av ungdomsskolen. Det ville ha lettet deres skolevalg etter ungdomsskolen.
Jeg vet ikke hvordan vi skal ivareta dem, men jeg er ikke villig til å kalle dem svake selv om de sliter med lesefag. Dette er elever med gode forutsetninger for å lykkes, de er gjerne mer arbeidsvillige enn de såkalt "skolesterke". Denne gruppen elever om en skal gruppere dem står på når de kommer ut i et yrke der de kan bruke kroppen sin. De er god arbeidsom ungdom som greier seg bra uten skolens hjelp. Likevel må jeg si at det er mennesker som jeg verdsetter veldig høyt da jeg stadig blir overrassket over hva de får til. Så jeg tar av meg hatten for dem og synes vi skal ha dem med i vår undervisning - ikke holde dem utenfor ( mange føler at de ikke hører til )
søndag 9. mars 2008
UNDERVISNING I KRL
Torsdag 06.03 hadde vi punktmetodikk om utfordringene i krl faget. Faget skal nå skifte navn etter endringer i læringsplanen som et resultat av foreldre som har klaget faget inn for domstolene. Det ser ut som fagets navn nå blir rle, som står for religion, livssyn og etikk.
Det har vært flere utfordringer for skolene med faget opp gjennom årene, det har vært flere endringer som skolen skal forholde seg til, og mange av disse har kommet etter skolestart om høsten.
Retten til å søke fritak fra faget er en av de viktigste tingene med faget som har skapt ulikheter. Nå er det fra departementets side uttrykt at en ønsker en slik undervisning at det ikke skal være behov for å søke enkelt elever fri.
Endringene i læreplan og formål er at en skal ha en lik fordeling mellom de ulike religionene og at undervisningen skal være av en slik art at den er informativ og ikke utøvende. Det problematiske blir da, hva er utøvende og hva er kunnskap? Er det kunnskap å synge salmer eller er det utøving av religion.
Flere kommuner har satt ned en faggruppe for å se på hvilke retningslinjer skolene i kommunen skal forholde seg til. Det er også en utfordring at det ikke er kommet ut ulike læreverk til faget, noe som gjør at det har vært lite å velge mellom for skoler som skal kjøpe inn læreverk.
Andre utfordringer er at det ikke har vært samme mulighet for å kurse lærere i faget, noe som kommer av at en gjerne starter kurser i fag som etterspørres av skolene. Det har da vært tradisjon at en har vektlagt fagene norsk, matematikk og engelsk.
Det blir spennende å følge fagets utvikling fremover og hvordan det blir undervist i det i fremtiden. Faget er jo et dannelsesfag og således viktig for skolen.
Det har vært flere utfordringer for skolene med faget opp gjennom årene, det har vært flere endringer som skolen skal forholde seg til, og mange av disse har kommet etter skolestart om høsten.
Retten til å søke fritak fra faget er en av de viktigste tingene med faget som har skapt ulikheter. Nå er det fra departementets side uttrykt at en ønsker en slik undervisning at det ikke skal være behov for å søke enkelt elever fri.
Endringene i læreplan og formål er at en skal ha en lik fordeling mellom de ulike religionene og at undervisningen skal være av en slik art at den er informativ og ikke utøvende. Det problematiske blir da, hva er utøvende og hva er kunnskap? Er det kunnskap å synge salmer eller er det utøving av religion.
Flere kommuner har satt ned en faggruppe for å se på hvilke retningslinjer skolene i kommunen skal forholde seg til. Det er også en utfordring at det ikke er kommet ut ulike læreverk til faget, noe som gjør at det har vært lite å velge mellom for skoler som skal kjøpe inn læreverk.
Andre utfordringer er at det ikke har vært samme mulighet for å kurse lærere i faget, noe som kommer av at en gjerne starter kurser i fag som etterspørres av skolene. Det har da vært tradisjon at en har vektlagt fagene norsk, matematikk og engelsk.
Det blir spennende å følge fagets utvikling fremover og hvordan det blir undervist i det i fremtiden. Faget er jo et dannelsesfag og således viktig for skolen.
søndag 2. mars 2008
PRAKSIS
Nå er det gått en uke av siste praksisperiode på 2. året, vi er gått igang og ting går greit. Jeg tenker en del på dette med planlegging og planleggingsdokumenter. Vi mennesker planlegger forskjellig og vektlegger forskjellig. På vår gruppe går dette med ulikheter veldig greit, vi bruker hverandres planer (som vikarplan - når vi underviser den andre delen av klassen), tilpasser gjerne litt slik at det passer vår personlighet. Det er viktig å kunne tilpasse både til seg selv og elevene.
Hva skal vi legge fokuset på når vi planlegger, i dokumentet? Fagkunnskap, organisering, orden i det skriftlige arbeidet eller å tilpasse til den enkelte. Som sagt fungerer ting bra, men usikkerheten melder seg med jevne mellomrom. Hvor skal fokuset for undervisningen være og hva vil jeg fremheve kontra hva andre mener er viktig?
Jeg blir mer og mer bevisst at det er mange veier til en god undervisningsøkt, alt etter hvilken lærer en ser på og hvilke elever sine preferanser en går ut fra. Så jeg tror at vi skal få ut mange gode lærere med ulike måter å nå et mål om noen år. Så gled dere til dere skal ut i skolens hverdag på egne ben forhåpentlig med gode ideer og erfaringer fra studietiden.
Hva skal vi legge fokuset på når vi planlegger, i dokumentet? Fagkunnskap, organisering, orden i det skriftlige arbeidet eller å tilpasse til den enkelte. Som sagt fungerer ting bra, men usikkerheten melder seg med jevne mellomrom. Hvor skal fokuset for undervisningen være og hva vil jeg fremheve kontra hva andre mener er viktig?
Jeg blir mer og mer bevisst at det er mange veier til en god undervisningsøkt, alt etter hvilken lærer en ser på og hvilke elever sine preferanser en går ut fra. Så jeg tror at vi skal få ut mange gode lærere med ulike måter å nå et mål om noen år. Så gled dere til dere skal ut i skolens hverdag på egne ben forhåpentlig med gode ideer og erfaringer fra studietiden.
VURDERING I SKOLEN
Vurdering kan deles i to, der en har skolevurdering og elevvurdering. Det ble snakket om kvalitetsutvikling og om de nasjonale prøvene som har ført til store overskrifter i media. Disse overskriftene over hvor dårlig Norge har gjort det har ført til at en har fått økt fokus på evaluering i skolen. Det økte fokuset gjelder for alle kommuner og skoler.
Når en snakker om undersøkelser er det flere forhold som må være til stedet, undersøkelsen må være valid, det vil si at den må være nyttig og ha en verdi. Videre må det en undersøker, de innsamlede dataene være pålitelige. Videre må en gjerne undersøke tingene på flere måter og over tid, da flere forhold spiller inn på resultatene av undersøkelsen.
Det er viktig å stille krav til kvalitetsutviklingen, en må se på hvilken nytte og økning en får ved en endring. ”Hva må virke for at det skal fungere.”
Viktig å være klar over at data som blir hentet inn ikke er vurdering, en må tolke de innsamlede dataene for å få vurdering. Her ble det i dag poengtert viktigheten av å notere opp ulike tester over tid for å kunne sammenligne elevens resultater. Da kan en finne ut om en har hatt fremgang eller om ting står i ro.
Viktige verktøy i vurderingen er elevsamtalen som også ble trukket frem som et verktøy som brukes og en har tro på. Konferansetimer, her er det viktig å kunne dokumentere vurderingene en har foretatt, da gjerne gjennom skjemaoppsett fra testene en har foretatt, slik kan en forelegge dem for foreldrene.
Det er fremdeles mye nytt på feltet vurdering selv om en har vurdert elevene også tidligere. Ved en barneskole har en uformellvurdering, som vil si vurdering uten karakterer, mens på ungdomsskolen får en formellvurdering med karakterer.
En har også diagonistisk vurdering som er vurdering i forkant, dette brukes ved overgang barnehage /skole
Når en snakker om undersøkelser er det flere forhold som må være til stedet, undersøkelsen må være valid, det vil si at den må være nyttig og ha en verdi. Videre må det en undersøker, de innsamlede dataene være pålitelige. Videre må en gjerne undersøke tingene på flere måter og over tid, da flere forhold spiller inn på resultatene av undersøkelsen.
Det er viktig å stille krav til kvalitetsutviklingen, en må se på hvilken nytte og økning en får ved en endring. ”Hva må virke for at det skal fungere.”
Viktig å være klar over at data som blir hentet inn ikke er vurdering, en må tolke de innsamlede dataene for å få vurdering. Her ble det i dag poengtert viktigheten av å notere opp ulike tester over tid for å kunne sammenligne elevens resultater. Da kan en finne ut om en har hatt fremgang eller om ting står i ro.
Viktige verktøy i vurderingen er elevsamtalen som også ble trukket frem som et verktøy som brukes og en har tro på. Konferansetimer, her er det viktig å kunne dokumentere vurderingene en har foretatt, da gjerne gjennom skjemaoppsett fra testene en har foretatt, slik kan en forelegge dem for foreldrene.
Det er fremdeles mye nytt på feltet vurdering selv om en har vurdert elevene også tidligere. Ved en barneskole har en uformellvurdering, som vil si vurdering uten karakterer, mens på ungdomsskolen får en formellvurdering med karakterer.
En har også diagonistisk vurdering som er vurdering i forkant, dette brukes ved overgang barnehage /skole
Abonner på:
Innlegg (Atom)