IDENTITET

Identitet er et begrep som i dagligtale brukes om mangt og mye, her en dag leste jeg i avisen om en by's identitet. Legger vi det samme i begrepet når vi snakker om en by som når vi snakker om et menneske? Hva er identitet og har det noen betydning for hverdagen i skolen? Ja, hva er identitet, jeg har ikke greid å finne noe helt entydig svar selv om de fleste definisjonene inneholder elementer av det samme.

Identitet er summen av et menneske, hvem det er vil mange si og ja det er det, men også mye mer. Vi ser på identitet som noe som er fast i et menneske og handler om egne oppfattelser av hvem en er, som hvor en vil videre, hva en tror på, hvem en er i forhold til andre osv. Som sagt er identitet mye. Det er da ikke rart at Erikson beskriver en del av utviklingsfasen i ungdomsskolen som en viktig tid der en skal danne sin identitet, han sier videre at en gjerne kan se på noen av fasene som kriser. Krise er her kanskje ikke ment som noe en må ordne opp i med en gang, men snarere en tilstand av manglende kontroll eller følelsen av en form for forutsigbarhet. Erikson sier at i ungdomsårene (12 år til 18 år) er kanskje den perioden der identitetsdannelsen er viktig. Han er åpen for at vår identitet kan endres senere i livet I følge den generelle delen i LK 06 skal en i skolen være med å danne hele mennesker som evner å bruke sin kunnskap alene og/eller sammen med andre. Slik kan vi se at skolen har et ansvar for elevenes identitetdannelse - hvem de er alene eller sammen med andre.

Går en til kulturbegrepene identitet og ser hva de sier så sier de at en har flere ulike identiteter, som individuell identitet, kollektiv identitet og kulturell identitet. Her ser en mer på identitet som et sjølvrefleksivt prosjekt - det at veien gjennom livet skaper deg gjennom et langt liv. Vår identitet er altså ikke fastlagt etter at ungdomsalderen er tilbakelagt. Så kan det kanskje være en trøst for oss som er over ungdomsskolefasen men fremdeles er i endring.

Det er mange faktorer som er med på å danne et menneskes identitet men noe av det viktigste er menneskene rundt en og hvilke reaksjoner den unge får på sine utprøvinger. Jeg sier derfor med John S. Mbiti

"I am because we are, and since we are, therfore i am" Dette synes jeg sier mye om hvordan vår identitet dannes - nemlig gjennom et fellesskap med andre, og i ungdomsårene - ja da er det vel helst venner en speiler seg mot.

Selv om venner og miljøet rundt elevene er viktig, må vi ikke glemme at det er mye en som lærer for elever i denne fasen kan gjøre. Se dem - Hør dem og møt dem der de er.

SKOLEBASERT VURDERING

Skolebasert vurdering er når den enkelte skole vurderer seg selv. De avgjør selv de mange spørsmålene som er knyttet til en slik vurdering. Noen av spørsmålene kan være enkle å svare på, andre mer kompliserte å finne et godt svar på.

Hva som skal vurderes og hvordan kan være greie nok spørsmål, dette gjerne fordi fokuset i skolen har endret seg gjennom årene. Det vil da være naturlig å vurdere det som det er rettet fokus mot akkurat nå. Nå er det tid for å måle kunnskap eller læringsutbytte om du vil.

Hvem som skal ha tilgang til resultatene og hvilke konsekvenser informasjonen skal få kan være verre å avgjøre. Her er det også et etisk dilemma som en må ta stilling til. Det er viktig å ha det menneskelige perspektivet med seg i hele vurderingsprosessen, slik at en unngår å støte noen.

Det kan også være avgjørende å klarlegge hvorfor en vurderer eller tester, er det for å se hva som kan gjøres bedre, hvor en bør sette inn ressurser og hva en faktisk får til.

Det har vært skrevet og sagt mye om den norske skolen i det siste, og i den forbindelse synes jeg at vi ikke må glemme at det faktisk er mye bra også. Det er faktisk mange elever som er flinke både til å lese, og mange har gode matematikkferdigheter. En skal selvfølgelig ikke la det være en sovepute, men la det være rom for forbedringer. Kanskje er det slik at ting stadig er i endring og at dette er noe vi også må ta med i skolen.

ELEVSAMTALER/UTVIKLINGSSAMTALER

I går hadde vi en økt der vi fikk innblikk i elevsamtale og utviklingssamtale, vi bruker nok disse begrepene noe om hverandre i skolen i dag. Men utviklingssamtale er en samtale som tar utgangspunkt i det faglige. Der en gjerne ser på hvordan en ser for seg at en skal jobbe med faget eller fagene fremmover for å få mest mulig utbytte. Elevsamtalen har gjerne et mer sosialt fokus der en ser på trivsel, det er ingenting i veien for å gjøre dette på samme tid, men en bør da være obs på at en deler tiden likt mellom det faglige og det sosiale. Slike samtaler bør også være planlagte og ikke komme som et resultat av en hendelse.

Det er tre hovedformer for slike samtaler, vi har monologen som er en mer eller mindre enetale fra lærer. Videre har vi dialogen som er den formen vi helst ønsker oss, og sist har vi en samtale der lærer ønsker svar på spørsmål som han ønsker å føre inn i et skjema. Så hva er nå egentlig en dialog.

Dialog er å i dagligtale å forstå som en samtale mellom mennesker der en har sånn noenlunde lik taletid. Men ved å se på Bakhtin sin teori er den gjerne noe mer. Han hevder at ved alle ytringer er der en bakenforliggende stemme som har i seg mye mer enn ordene. Denne stemmen har i seg et bestemt perspektiv som også vil være preget av personens sosiale miljø. Med dette forstår jeg at en ikke bare kan lytte til ordene, men også se på kroppsspråk, tonefall og gjerne ha i tankene "miljø" rundt eleven når en har en elevsamtale, samtidig vil en forsøke å ytre seg slik at den andre skal forstå det ut fra sin situasjon. Vi forstår også gjennom vår stemme - der vi gjerne også prøver å se den andres situasjon.

Jeg forstår det da slik at vi som lærere gjennom vårt kjennskap til eleven og hans skolehverdager gjerne har en mulighet til å "høre" det dersom noen sier alt er ok, men at en får en "følelse" av at det ikke stemmer helt. Et lite eksempel: En elev som har virket litt sliten og lei en stund forteller ingenting ved en samtale og sier at alt er ok for ham. Mens han sier dette ungår eleven å se på deg, han sier det også litt lavt og kanskje noe langsomt gjerne litt nølende - men ikke mer enn at en må være skjerpet for å få det med seg. Jeg tror at det da kanskje er snakk om å unngå emnet eller det kan være vanskelig - hvordan en skal gå videre i samtalen/dialogen tror jeg må avhenge av situasjon og andre ting som er kommet frem i løpet av dialogen.

At det er veldig viktig med slike samtaler mellom lærer og elev er jeg sikker på - ja det tar tid, men jeg tror at en gjerne kan få til verdifulle ting i fremtiden både faglig og sosialt for eleven som gjerne kan spare lærer for tid på andre måter.

Men nå er jo jeg veldig tilhenger av kommunikasjon og språk og tror nesten at et godt ordforråd kan motvirke enkelte former for agresjon - jeg tror at barn som har problemer med å gjøre seg muntlig forstått gjerne blir frustrerte og bruker slossing, slag og spark som en form for ytring. Så la oss slå et slag for å lære våre elever å uttrykke seg muntlig. Noen som har synspunkter på mitt syn på muntlige ferdigheter.

PEDAGOGISK GRUNNSYN

Pedagogisk grunnsyn er den virkelighetsoppfatning, verdier og holdninger som er i bunnen av de pedagogiske handlingene en utfører. Det er to hovedretninger i pedagogisk grunnsyn. Det er Tradisjonalismen og Progressivismen. Forskjellen på disse er at en i progressivismen setter eleven i sentrum mens en i tradisjonalismen setter kunnskapen/det en skal lære i sentrum. Videre vil en da som en følge av disse hovedforskjellene søke testing av kunnskap kontra at en ikke ønsker å teste i progressivismen.

I tradisjonalismen vil undervisningen være lærerstyrt og en ser på elevene som passive mottakere av lærdommen. Her er progressivismen at elevene skal undre seg og selv utforske, her ønsker en å danne mennesker som stiller kritiske spørsmål og kan være med å utvikle samfunnet videre.

Det som gjerne ligger til grunn for en lærers pedagogiske grunnsyn er lærerens menneskesyn, holdninger og verdier. Dette samt hvilke teoretikere en er mest tilhenger av. De fleste lærere vil gjerne ha innslag av tilhørighet innenfor flere teoretiske retninger. Ingen er nok tilhenger av kun en retning, eksempelvis vil svært få eller ingen være kun tilhenger av behaviorismen, men gjerne ha innslag av den ved benyttelse av belønning. Samtidig vil en ikke kun mene at all undervisning skal foregå sammen med en eller flere andre, noe vil en gjerne at en skal tilegne seg på egen hånd.

Hva som er mitt pedagogiske grunnsyn er jeg nok ikke helt bevisst på pr. idag. Det har nok innslag av forskjellige teorier og jeg tror at det er flere veier til målet. Det er også viktig i skolen å ha forskjellige tilnærmingsmåter i ulike emner. Vårt personlige pedagogiske grunnsyn kommer tilsyne i våre handlinger i skolehverdagen - her kan det være ulike syn innen den samme skole/team og en må søke å enes om en handling i de ulike undervisningssituasjonene.

LK-06 har et sterkt preg av progressivisme men et sterke tradisjonalistisk preg enn L-97. Dette vises ved at en har full metodefrihet i LK-06 som gjør den progressivistisk, mens de konkrete målene gjør den tradisjonalistisk.

KLASSEMILJØ

Nå er det mye i media om undersøkelsene som har vært på landsbasis i vår, og vi får nå statistikkene om hvordan de norske elevene har gjort det. Mye bra kommer frem synes jeg men ikke alt som skrives kan tas for å være sant.

Jeg leste i dag om en skole der elevene på 5. trinnet hadde gjort det så bra, og det jeg bet meg merke i var læreren og rektors kommentarer om at disse elevene var genererelt gode og at de var klar over at de kom til å gjøre det bra, likevel litt overrasket over hvor bra.

De sier mye om hvorfor de gjorde det så bra, og det er dette med holdningen i klassen om at en kan være god som jeg bet meg mest merke i. Det er nok i skolen som i arbeidslivet ellers ulike kulturer for hvordan en skal være. Noen klasser/trinn har et miljø der det er topp å være flink og delta aktivt i det som skjer på skolen, andre klasser trinn har ikke dette tvert imot er det slik at en ikke må være for flink for å bli godtatt, rekker en opp hånden og kan svare ofte - blir en gjerne kalt lærerens yndling og lignende. Dette er med på å gjøre elevene usikre og redde for å vise hva de kan både i timene og på eventuelle prøver.

Videre sier artikkelen at god oppfølging hjemme med lekser o.l er med på å gjøre det mulig. Så foreldrene er også viktige for elevenes prestasjoner på mange måter, så vi som er foreldre har en viktig oppgave når det gjelder våre barns skolegang. Selv om en ikke greier oppgavene faglig, kan en oppmuntre barna til å spørre om hjelp på skolen, og på andre måter støtte barna i deres skolehverdag.

Jeg er derfor av den oppfatning at det er veldig viktig allerede på 1. trinnet for oss som lærere å lære elevene at vi alle er ulike og at det er LOV å være flink og mindre flink. Det er nå engang slik at alle mennesker er ikke like flinke i alt, noen er kjempe flinke i gym andre ikke og det samme gjelder for alle fagene i skolen. Det er jo ulikheten som gjør at vi mennesker utfyller hverandre så godt til slutt.

Menneskets ulike gode egenskaper kommer veldig godt frem i prosjektene vi nå holder på med, der vi arbeider i grupper. Gruppe arbeid er ikke alltid like lett, men en sjelden gang opplever en det jeg har vært så heldig å oppleve på min gruppe denne gangen. Nemlig det at vi alle er ulike, men ulike erfaringer, ulike evner og ulike kunnskaper, men når vi da greier å nyttiggjøre oss av disse ulikhetene blir det knall bra. Slik er det nok meningen at et gruppe/team arbeid skal fungere, men som sagt ikke alltid like enkelt å få til.

Så til mitt store poeng her: Vi som fremtidige lærere har en veldig viktig oppgave i å få til et klassemiljø der elevene kan være ulike, og aksepterer hverandre slik de er. Slik kan vi også få til et godt arbeidsmiljø for elevene. Et godt arbeidsmiljø/klassemiljø er viktig da jeg tror at elevene da vil ha bedre forutsetninger for å gjøre det faglig bra.

KONKRETER

Det har vært en del skriverier i media den siste uken om norske elevers dårliege prestasjoner i lesing og naturfag. En forklaring har vært at elevene ikke greier å overføre kunnskapen fra en ting til andre situasjoner. En spør seg om det er i overføringen fra en konkret oppgave til å bruke det en har lært i en annen situasjon som svikter.

Når vi nå jobber med begynneropplæring i skolen har vi erfart, lest og hørt at konkreter er viktig for at elevene skal være med i det vi holder på med - det gjør det enklere for dem å forstå når de har noe håndfast å forholde seg til. Så er mitt store spørsmål - Hvordan får vi lært dem overføringsverdien??

I Marit J Høines sin bok begynneropplæringen står det om dette at elevene får det til med konkreter, men det ser likevel ikke ut som det har hjulpet når de jobber med oppgavene. Hun spør om det er lærerne som ser overføringsverdien fra det konkrete til en problemstilling? Konkretiserer elevene kun for lærerne og likevel kun utvikler ferdigheter??

Dette synes jeg er et veldig spennende tema, da jeg føler litt på at større elever kanskje ikke er så opptatt av å se tingene for å lære dem - de utvikler ferdigheter og følger en mal for hvordan de skal løse problemet. Ja, jeg er helt og fullt klar over at de da ofte vil komme til et punkt hvor det stopper opp - de mangler erfaringen for å løse problemet.

Jeg tror at bruk av konkreter er viktig i mange sammenhenger i skolen - dersom en sammtidig greier å fomidle at dette kan brukes i andre problemstillinger også. Noe som det å bruke fingrene når en teller er et godt eksempel på, de aller fleste av oss har vært innom å bruke fingene for å komme frem til et resultat.

Et konkret trenger ikke alltid ha en direkte sammenheng med problemet, det kan være nok at det er noe elevene kan se, holde i for å beholde konsentrasjon eller motivasjonen for å løse oppgaven. Ellers tror jeg det er viktig at en som lærer greier å "selge" interessen for emnet, formidle at det er nyttig og gjerne kjekt. Ting som smeller har ofte en interesse hos større elever, og de husker det derfor lettere.

Ellers tror jeg det er viktig å spille på elevenes interesser, og gjerne la dem finne konkreter som kan være nyttige for å motivere andre - eksempel en bok om et emne som de interesserer seg for - en ting som kan symbolisere det osv. Her tror jeg vi som voksne/lærere må være kreative i vår omgang med barn og innlæring av ny kunnskap. Noen barn greier bedre å holde konsentrasjonen for skriving dersom de får skrive på PC istedenfor i bok, mens andre vil skrive i bok og så tegne til for å illustrere de de mener. Her er elevene forskjellige akkurat som alle andre.

ERFARING

I GSlM prosjektet vårt i norsk har jeg oppdaget at ordet erfaring er brukt mye i litteraturen jeg har lest. Det står at elevene kommer til skolen med ulik bakgrunn og erfaring, videre sies det at skolen må bygge videre på elevens erfaringer. Jeg har vel en noenlunde grei oppfatning av begrepet erfaring men slo det likevel opp og fant at det betyr: å oppleve noe, å kjenne noe eller få vite noe. Dette er ting som jeg føler passer til "learning by doing" og så må vi huske refleksjonene. Jeg personlig tror at barns erfaringer har gjerne gitt dem noen refleksjoner, ikke som de kan sette skikkelig ord på men likevel en følelse for tingene til senere hendelser.

Disse erfaringene til elevene er veldig forskjellige, akkurat slik som for oss voksne. Noen har mange gode erfaringer andre har færre gode og noen dårlige. Dette kan igjen gå på menneskets oppfatning av mestring i en situasjon. Har en gode erfaringer av å bli hørt når en forteller noe, vil barna også gjerne tørre fortelle i klasserommet.

Når jeg tenker bygge videre på, tenker jeg at først må jeg bli skikkelig bevisst på at ikke alle har det likt som meg. Spesielt viktig når en i skolesammenheng tenker Jul, her er det jo ikke alle barn som gleder seg av ulike grunner. Mine erfaringer som barn kan være om et trygt familie hjem med mor og far og kjekke gaver. Noen barn erfarer krangel om hvor barnet skal være, dårlig økonomi, feirer ikke Jul av religiøse grunner eller sykdom som er i den nærmeste familie for å nevne noe. Det kan være en fordel som lærer og kjenne elevene og deres bakgrunn godt slik at en kan unngå de store fellene.

Bygge på erfaring kan også være å fortsette med ting som elevene kan fra barnehagen. Selv om de fleste barn i dag går i barnehage har ikke alle gått i den samme barnehagen og gjerne ikke gjort opplevd det samme. Her kommer også hjemmesituasjonen inn. (Eks. Noen blir lest mye for andre lite av ulike grunner.)

Det som er hovedpoenget er at alle menneskers erfaringer er ulike, kan være ulike selv om en har opplevd det samme, da vi har ulike reaksjoner og oppfattelse av ting. Dette må vi ta med oss i undervisningen og ta på alvor.

Som nevnt synes jeg det er spennende med begrepet erfaring i skolen, det kan bygge på så mangt. Jeg er i hvertfall sikker på at elevene bør få en god erfaring av møte med skolen på 1. trinnet, og at det vil gjøre skolegangen mye lettere for dem.