IDENTITET

Identitet er et begrep som i dagligtale brukes om mangt og mye, her en dag leste jeg i avisen om en by's identitet. Legger vi det samme i begrepet når vi snakker om en by som når vi snakker om et menneske? Hva er identitet og har det noen betydning for hverdagen i skolen? Ja, hva er identitet, jeg har ikke greid å finne noe helt entydig svar selv om de fleste definisjonene inneholder elementer av det samme.

Identitet er summen av et menneske, hvem det er vil mange si og ja det er det, men også mye mer. Vi ser på identitet som noe som er fast i et menneske og handler om egne oppfattelser av hvem en er, som hvor en vil videre, hva en tror på, hvem en er i forhold til andre osv. Som sagt er identitet mye. Det er da ikke rart at Erikson beskriver en del av utviklingsfasen i ungdomsskolen som en viktig tid der en skal danne sin identitet, han sier videre at en gjerne kan se på noen av fasene som kriser. Krise er her kanskje ikke ment som noe en må ordne opp i med en gang, men snarere en tilstand av manglende kontroll eller følelsen av en form for forutsigbarhet. Erikson sier at i ungdomsårene (12 år til 18 år) er kanskje den perioden der identitetsdannelsen er viktig. Han er åpen for at vår identitet kan endres senere i livet I følge den generelle delen i LK 06 skal en i skolen være med å danne hele mennesker som evner å bruke sin kunnskap alene og/eller sammen med andre. Slik kan vi se at skolen har et ansvar for elevenes identitetdannelse - hvem de er alene eller sammen med andre.

Går en til kulturbegrepene identitet og ser hva de sier så sier de at en har flere ulike identiteter, som individuell identitet, kollektiv identitet og kulturell identitet. Her ser en mer på identitet som et sjølvrefleksivt prosjekt - det at veien gjennom livet skaper deg gjennom et langt liv. Vår identitet er altså ikke fastlagt etter at ungdomsalderen er tilbakelagt. Så kan det kanskje være en trøst for oss som er over ungdomsskolefasen men fremdeles er i endring.

Det er mange faktorer som er med på å danne et menneskes identitet men noe av det viktigste er menneskene rundt en og hvilke reaksjoner den unge får på sine utprøvinger. Jeg sier derfor med John S. Mbiti

"I am because we are, and since we are, therfore i am" Dette synes jeg sier mye om hvordan vår identitet dannes - nemlig gjennom et fellesskap med andre, og i ungdomsårene - ja da er det vel helst venner en speiler seg mot.

Selv om venner og miljøet rundt elevene er viktig, må vi ikke glemme at det er mye en som lærer for elever i denne fasen kan gjøre. Se dem - Hør dem og møt dem der de er.

SKOLEBASERT VURDERING

Skolebasert vurdering er når den enkelte skole vurderer seg selv. De avgjør selv de mange spørsmålene som er knyttet til en slik vurdering. Noen av spørsmålene kan være enkle å svare på, andre mer kompliserte å finne et godt svar på.

Hva som skal vurderes og hvordan kan være greie nok spørsmål, dette gjerne fordi fokuset i skolen har endret seg gjennom årene. Det vil da være naturlig å vurdere det som det er rettet fokus mot akkurat nå. Nå er det tid for å måle kunnskap eller læringsutbytte om du vil.

Hvem som skal ha tilgang til resultatene og hvilke konsekvenser informasjonen skal få kan være verre å avgjøre. Her er det også et etisk dilemma som en må ta stilling til. Det er viktig å ha det menneskelige perspektivet med seg i hele vurderingsprosessen, slik at en unngår å støte noen.

Det kan også være avgjørende å klarlegge hvorfor en vurderer eller tester, er det for å se hva som kan gjøres bedre, hvor en bør sette inn ressurser og hva en faktisk får til.

Det har vært skrevet og sagt mye om den norske skolen i det siste, og i den forbindelse synes jeg at vi ikke må glemme at det faktisk er mye bra også. Det er faktisk mange elever som er flinke både til å lese, og mange har gode matematikkferdigheter. En skal selvfølgelig ikke la det være en sovepute, men la det være rom for forbedringer. Kanskje er det slik at ting stadig er i endring og at dette er noe vi også må ta med i skolen.

ELEVSAMTALER/UTVIKLINGSSAMTALER

I går hadde vi en økt der vi fikk innblikk i elevsamtale og utviklingssamtale, vi bruker nok disse begrepene noe om hverandre i skolen i dag. Men utviklingssamtale er en samtale som tar utgangspunkt i det faglige. Der en gjerne ser på hvordan en ser for seg at en skal jobbe med faget eller fagene fremmover for å få mest mulig utbytte. Elevsamtalen har gjerne et mer sosialt fokus der en ser på trivsel, det er ingenting i veien for å gjøre dette på samme tid, men en bør da være obs på at en deler tiden likt mellom det faglige og det sosiale. Slike samtaler bør også være planlagte og ikke komme som et resultat av en hendelse.

Det er tre hovedformer for slike samtaler, vi har monologen som er en mer eller mindre enetale fra lærer. Videre har vi dialogen som er den formen vi helst ønsker oss, og sist har vi en samtale der lærer ønsker svar på spørsmål som han ønsker å føre inn i et skjema. Så hva er nå egentlig en dialog.

Dialog er å i dagligtale å forstå som en samtale mellom mennesker der en har sånn noenlunde lik taletid. Men ved å se på Bakhtin sin teori er den gjerne noe mer. Han hevder at ved alle ytringer er der en bakenforliggende stemme som har i seg mye mer enn ordene. Denne stemmen har i seg et bestemt perspektiv som også vil være preget av personens sosiale miljø. Med dette forstår jeg at en ikke bare kan lytte til ordene, men også se på kroppsspråk, tonefall og gjerne ha i tankene "miljø" rundt eleven når en har en elevsamtale, samtidig vil en forsøke å ytre seg slik at den andre skal forstå det ut fra sin situasjon. Vi forstår også gjennom vår stemme - der vi gjerne også prøver å se den andres situasjon.

Jeg forstår det da slik at vi som lærere gjennom vårt kjennskap til eleven og hans skolehverdager gjerne har en mulighet til å "høre" det dersom noen sier alt er ok, men at en får en "følelse" av at det ikke stemmer helt. Et lite eksempel: En elev som har virket litt sliten og lei en stund forteller ingenting ved en samtale og sier at alt er ok for ham. Mens han sier dette ungår eleven å se på deg, han sier det også litt lavt og kanskje noe langsomt gjerne litt nølende - men ikke mer enn at en må være skjerpet for å få det med seg. Jeg tror at det da kanskje er snakk om å unngå emnet eller det kan være vanskelig - hvordan en skal gå videre i samtalen/dialogen tror jeg må avhenge av situasjon og andre ting som er kommet frem i løpet av dialogen.

At det er veldig viktig med slike samtaler mellom lærer og elev er jeg sikker på - ja det tar tid, men jeg tror at en gjerne kan få til verdifulle ting i fremtiden både faglig og sosialt for eleven som gjerne kan spare lærer for tid på andre måter.

Men nå er jo jeg veldig tilhenger av kommunikasjon og språk og tror nesten at et godt ordforråd kan motvirke enkelte former for agresjon - jeg tror at barn som har problemer med å gjøre seg muntlig forstått gjerne blir frustrerte og bruker slossing, slag og spark som en form for ytring. Så la oss slå et slag for å lære våre elever å uttrykke seg muntlig. Noen som har synspunkter på mitt syn på muntlige ferdigheter.

PEDAGOGISK GRUNNSYN

Pedagogisk grunnsyn er den virkelighetsoppfatning, verdier og holdninger som er i bunnen av de pedagogiske handlingene en utfører. Det er to hovedretninger i pedagogisk grunnsyn. Det er Tradisjonalismen og Progressivismen. Forskjellen på disse er at en i progressivismen setter eleven i sentrum mens en i tradisjonalismen setter kunnskapen/det en skal lære i sentrum. Videre vil en da som en følge av disse hovedforskjellene søke testing av kunnskap kontra at en ikke ønsker å teste i progressivismen.

I tradisjonalismen vil undervisningen være lærerstyrt og en ser på elevene som passive mottakere av lærdommen. Her er progressivismen at elevene skal undre seg og selv utforske, her ønsker en å danne mennesker som stiller kritiske spørsmål og kan være med å utvikle samfunnet videre.

Det som gjerne ligger til grunn for en lærers pedagogiske grunnsyn er lærerens menneskesyn, holdninger og verdier. Dette samt hvilke teoretikere en er mest tilhenger av. De fleste lærere vil gjerne ha innslag av tilhørighet innenfor flere teoretiske retninger. Ingen er nok tilhenger av kun en retning, eksempelvis vil svært få eller ingen være kun tilhenger av behaviorismen, men gjerne ha innslag av den ved benyttelse av belønning. Samtidig vil en ikke kun mene at all undervisning skal foregå sammen med en eller flere andre, noe vil en gjerne at en skal tilegne seg på egen hånd.

Hva som er mitt pedagogiske grunnsyn er jeg nok ikke helt bevisst på pr. idag. Det har nok innslag av forskjellige teorier og jeg tror at det er flere veier til målet. Det er også viktig i skolen å ha forskjellige tilnærmingsmåter i ulike emner. Vårt personlige pedagogiske grunnsyn kommer tilsyne i våre handlinger i skolehverdagen - her kan det være ulike syn innen den samme skole/team og en må søke å enes om en handling i de ulike undervisningssituasjonene.

LK-06 har et sterkt preg av progressivisme men et sterke tradisjonalistisk preg enn L-97. Dette vises ved at en har full metodefrihet i LK-06 som gjør den progressivistisk, mens de konkrete målene gjør den tradisjonalistisk.