KLASSEMILJØ

Nå er det mye i media om undersøkelsene som har vært på landsbasis i vår, og vi får nå statistikkene om hvordan de norske elevene har gjort det. Mye bra kommer frem synes jeg men ikke alt som skrives kan tas for å være sant.

Jeg leste i dag om en skole der elevene på 5. trinnet hadde gjort det så bra, og det jeg bet meg merke i var læreren og rektors kommentarer om at disse elevene var genererelt gode og at de var klar over at de kom til å gjøre det bra, likevel litt overrasket over hvor bra.

De sier mye om hvorfor de gjorde det så bra, og det er dette med holdningen i klassen om at en kan være god som jeg bet meg mest merke i. Det er nok i skolen som i arbeidslivet ellers ulike kulturer for hvordan en skal være. Noen klasser/trinn har et miljø der det er topp å være flink og delta aktivt i det som skjer på skolen, andre klasser trinn har ikke dette tvert imot er det slik at en ikke må være for flink for å bli godtatt, rekker en opp hånden og kan svare ofte - blir en gjerne kalt lærerens yndling og lignende. Dette er med på å gjøre elevene usikre og redde for å vise hva de kan både i timene og på eventuelle prøver.

Videre sier artikkelen at god oppfølging hjemme med lekser o.l er med på å gjøre det mulig. Så foreldrene er også viktige for elevenes prestasjoner på mange måter, så vi som er foreldre har en viktig oppgave når det gjelder våre barns skolegang. Selv om en ikke greier oppgavene faglig, kan en oppmuntre barna til å spørre om hjelp på skolen, og på andre måter støtte barna i deres skolehverdag.

Jeg er derfor av den oppfatning at det er veldig viktig allerede på 1. trinnet for oss som lærere å lære elevene at vi alle er ulike og at det er LOV å være flink og mindre flink. Det er nå engang slik at alle mennesker er ikke like flinke i alt, noen er kjempe flinke i gym andre ikke og det samme gjelder for alle fagene i skolen. Det er jo ulikheten som gjør at vi mennesker utfyller hverandre så godt til slutt.

Menneskets ulike gode egenskaper kommer veldig godt frem i prosjektene vi nå holder på med, der vi arbeider i grupper. Gruppe arbeid er ikke alltid like lett, men en sjelden gang opplever en det jeg har vært så heldig å oppleve på min gruppe denne gangen. Nemlig det at vi alle er ulike, men ulike erfaringer, ulike evner og ulike kunnskaper, men når vi da greier å nyttiggjøre oss av disse ulikhetene blir det knall bra. Slik er det nok meningen at et gruppe/team arbeid skal fungere, men som sagt ikke alltid like enkelt å få til.

Så til mitt store poeng her: Vi som fremtidige lærere har en veldig viktig oppgave i å få til et klassemiljø der elevene kan være ulike, og aksepterer hverandre slik de er. Slik kan vi også få til et godt arbeidsmiljø for elevene. Et godt arbeidsmiljø/klassemiljø er viktig da jeg tror at elevene da vil ha bedre forutsetninger for å gjøre det faglig bra.

KONKRETER

Det har vært en del skriverier i media den siste uken om norske elevers dårliege prestasjoner i lesing og naturfag. En forklaring har vært at elevene ikke greier å overføre kunnskapen fra en ting til andre situasjoner. En spør seg om det er i overføringen fra en konkret oppgave til å bruke det en har lært i en annen situasjon som svikter.

Når vi nå jobber med begynneropplæring i skolen har vi erfart, lest og hørt at konkreter er viktig for at elevene skal være med i det vi holder på med - det gjør det enklere for dem å forstå når de har noe håndfast å forholde seg til. Så er mitt store spørsmål - Hvordan får vi lært dem overføringsverdien??

I Marit J Høines sin bok begynneropplæringen står det om dette at elevene får det til med konkreter, men det ser likevel ikke ut som det har hjulpet når de jobber med oppgavene. Hun spør om det er lærerne som ser overføringsverdien fra det konkrete til en problemstilling? Konkretiserer elevene kun for lærerne og likevel kun utvikler ferdigheter??

Dette synes jeg er et veldig spennende tema, da jeg føler litt på at større elever kanskje ikke er så opptatt av å se tingene for å lære dem - de utvikler ferdigheter og følger en mal for hvordan de skal løse problemet. Ja, jeg er helt og fullt klar over at de da ofte vil komme til et punkt hvor det stopper opp - de mangler erfaringen for å løse problemet.

Jeg tror at bruk av konkreter er viktig i mange sammenhenger i skolen - dersom en sammtidig greier å fomidle at dette kan brukes i andre problemstillinger også. Noe som det å bruke fingrene når en teller er et godt eksempel på, de aller fleste av oss har vært innom å bruke fingene for å komme frem til et resultat.

Et konkret trenger ikke alltid ha en direkte sammenheng med problemet, det kan være nok at det er noe elevene kan se, holde i for å beholde konsentrasjon eller motivasjonen for å løse oppgaven. Ellers tror jeg det er viktig at en som lærer greier å "selge" interessen for emnet, formidle at det er nyttig og gjerne kjekt. Ting som smeller har ofte en interesse hos større elever, og de husker det derfor lettere.

Ellers tror jeg det er viktig å spille på elevenes interesser, og gjerne la dem finne konkreter som kan være nyttige for å motivere andre - eksempel en bok om et emne som de interesserer seg for - en ting som kan symbolisere det osv. Her tror jeg vi som voksne/lærere må være kreative i vår omgang med barn og innlæring av ny kunnskap. Noen barn greier bedre å holde konsentrasjonen for skriving dersom de får skrive på PC istedenfor i bok, mens andre vil skrive i bok og så tegne til for å illustrere de de mener. Her er elevene forskjellige akkurat som alle andre.