ERFARING

I GSlM prosjektet vårt i norsk har jeg oppdaget at ordet erfaring er brukt mye i litteraturen jeg har lest. Det står at elevene kommer til skolen med ulik bakgrunn og erfaring, videre sies det at skolen må bygge videre på elevens erfaringer. Jeg har vel en noenlunde grei oppfatning av begrepet erfaring men slo det likevel opp og fant at det betyr: å oppleve noe, å kjenne noe eller få vite noe. Dette er ting som jeg føler passer til "learning by doing" og så må vi huske refleksjonene. Jeg personlig tror at barns erfaringer har gjerne gitt dem noen refleksjoner, ikke som de kan sette skikkelig ord på men likevel en følelse for tingene til senere hendelser.

Disse erfaringene til elevene er veldig forskjellige, akkurat slik som for oss voksne. Noen har mange gode erfaringer andre har færre gode og noen dårlige. Dette kan igjen gå på menneskets oppfatning av mestring i en situasjon. Har en gode erfaringer av å bli hørt når en forteller noe, vil barna også gjerne tørre fortelle i klasserommet.

Når jeg tenker bygge videre på, tenker jeg at først må jeg bli skikkelig bevisst på at ikke alle har det likt som meg. Spesielt viktig når en i skolesammenheng tenker Jul, her er det jo ikke alle barn som gleder seg av ulike grunner. Mine erfaringer som barn kan være om et trygt familie hjem med mor og far og kjekke gaver. Noen barn erfarer krangel om hvor barnet skal være, dårlig økonomi, feirer ikke Jul av religiøse grunner eller sykdom som er i den nærmeste familie for å nevne noe. Det kan være en fordel som lærer og kjenne elevene og deres bakgrunn godt slik at en kan unngå de store fellene.

Bygge på erfaring kan også være å fortsette med ting som elevene kan fra barnehagen. Selv om de fleste barn i dag går i barnehage har ikke alle gått i den samme barnehagen og gjerne ikke gjort opplevd det samme. Her kommer også hjemmesituasjonen inn. (Eks. Noen blir lest mye for andre lite av ulike grunner.)

Det som er hovedpoenget er at alle menneskers erfaringer er ulike, kan være ulike selv om en har opplevd det samme, da vi har ulike reaksjoner og oppfattelse av ting. Dette må vi ta med oss i undervisningen og ta på alvor.

Som nevnt synes jeg det er spennende med begrepet erfaring i skolen, det kan bygge på så mangt. Jeg er i hvertfall sikker på at elevene bør få en god erfaring av møte med skolen på 1. trinnet, og at det vil gjøre skolegangen mye lettere for dem.

OBSERVASJON

Her jeg sitter og leser om observasjon blir jeg mer og mer forbauset over alt som vi observerer hver dag uten å tenke noe videre over det. De fleste av oss kan nok sitte i ro og observere fuglene på en fin vinterdag.

I ordlisten er ordet observere forklart som å holde øye med, iakta. Det er vel nettopp det en gjør når en observerer noe - enten det er fuglene, barn som leker eller at en observerer mer vitenskaplig.

Observasjon er en undersøkelses metode under kvalitative metoder. Blir mest brukt i Humaniora og samfunnsvitenskap. Det vil igjen si at en bruker observasjon for å finne data om handlinger mellom mennesker. Det kan være følelser eller ytringer. Det er forskjellige måter å observere på - deltakende og ikke deltakende. Begge har sine fordeler og ulemper. De kan være ulike for ulike observasjoner. Det er også forskjell på om observatør er kjent eller ukjent, også her kan det ene være både en fordel og en ulempe.

Det som er sikkert er at en bør bestrebe seg mot objektivitet ved observasjon som metode for innsamling av data. En får en nærhet til det som en skal undersøke. Før en observerer må en stille seg noen spørsmål slik at en er klar over hvilken vei en vil gå.

Hvem vil jeg observere? Hvordan vil jeg observere? og hva vil jeg observere? Viktig å klarlegge hva en skal se etter ved observasjonen. Hvem og hva vil vi finne ut noe om.

Så får det heller være med de daglige observasjonene av fugler og andre ting som vi iaktar i noen øyeblikk - det er ikke så viktig hva vi får ut av det - selv om det ofte gir en fred og ro.

Tilbake på HSH

Nå er praksis over for denne gang og vi er tilbake på HSH, det er tid for ettertanke og refleksjon over det vi har opplevd i praksis. Det er først nå når opplevelsene har sunket at vi får tid til å reflektere å lære av det vi har gjort. Som sagt av : Si det og glem det, vis det og forstå det, gjør det og lær det. Dette var et utsagn jeg hørte her om dagen og som jeg tror passer godt på vår praksisperiode. Det som mangler her er gjerne reflerkter over det du har gjort. Det er det vi skal nå.

Det er også tid for å starte opp med GLSM oppgavene våre, og her får vi muligheten til å se nærmere på noe av det vi syntes virket speisiellt interresant i praksis. Her får vi både teori, utføre og reflektere, så her blir det mye lærdom.

Vi har vært i praksis på småtrinnet i skolen, og har da truffet de minste elevene. De er veldig spesielle synes jeg i skolesammenheng, det er ikke lenge siden de aller minste som nå går på 1. trinnet var i barnehagen. Det er delte meninger om skolestarten burde være ved 6 eller 7 år, men nå er det nå engang slik at de starter når de er 6 år og det får vi forholde oss til. Vi som er lærere på dette første trinnet har en spesiell oppgave synes jeg med å gjøre overgangen fra barnehage til skole så trygg og god som mulig for disse små.

Det kan vi gjøre ved å legge undervisningen tilrette slik at den har store innslag av lek, da vi vet at barn mestrer mer i lek enn ved blyant og papir. Konkreter er også viktig slik at de ser hva vi mener, her kan en og bør en variere bruken av konkreter slik at flest mulig av barna blir interresert i det vi holder på med. La dem gjøre ting med konkretene er også en god måte å lære på.

I min praksisperiode så jeg hvor viktig de overnevnte tingene var, når elevene ikke kan lese og skrive, de har ikke lært det enda. Det setter ekstra krav til oss som lærere om å være kreative i vår formidling av ny kunnskap.

Selvtillit + dårlig selvfølelse = uante konsekvenser

Overskriften er ment som en teori på hvorfor noen uøver vold, ruser seg og gjør andre lite konstruktive ting. Selvtillit kan oversettes til handlekraft, det at en tørr gjøre ting, både positive og negative. Selvfølelser er ens egen oppftatning av egenverdi og tryggheten en har i seg selv. Dersom en har stor handlekraft og lav trygghet, samt sluttet å lytte til stemmen inni seg som sier hva som er rett. Da får en mange ulure hendelser, det er da en kan komme til å utøve vold, og ta imot rus fordi andre sier det.

For å bygge selvfølelse er kjærlighet og vennskap viktig, det er viktig å bygge selvfølelsen hos barn og unge for at de skal kunne stå imot press fra andre. De vil med en god selvfølelse være bedre rystet mot press fra andre om å gjøre "dumme" ting.

Dette ble kanskje litt klodrete, men essens er at barn og unge trenger gode venner som bygger opp deres selvfølelse og deres egenverd. Barn og unge som har mennesker rundt seg som er glad i dem og vil dem vell høyner sin selvfølse og har dermed gode utsikter for å greie seg bra.

Vi snakket på skolen om hvor viktig det er at barn som skal begynne på skolen er trygge og har venner. Dette er viktig for barna fordi de da kan greie mer, jeg tror ikke dette er noe som er unikt for barn som går første året på skolen. Jeg tror at vennskap og sosiale relasjoner er viktig for alle elever i skolen.

Det er viktig å bygge en solid grunnmur av selvfølelse hos barn og unge, dette gjøres av trygge og tydelige voksne. Det kan godt være foreldre men kan også være andre voksne som barna har rundt seg. Lærere har en fin anledning til å bety mye for barn og unge, de kan være med å gi barna selvfølelse.

I går var jeg å hørte et foredrag av Marco Elsafadi, som er "høvding" i den ideelle organisasjonen New Page samt basketball spiller på Ulrikken Eagels. Han snakket om dette som er nevnt over. Foredraget var ment for ungdomsskoleelever og deres foreldre.