ARBEIDSMILJØ / LÆRINGSMILJØ

Det ble stilt spørsmål om hvordan skape et godt læringsmiljø. Her vil jeg nærmest sette et likhetstegn mellom læringsmiljø og arbeidsmiljø, dette fordi det ligger etter mitt syn veldig nærme hverandre. Dersom vi her fjorutsetter at for å få et godt læringsutbytte må en ha et godt arbeidsmiljø og at læringen her er arbeidet.

I et magasin fant jeg disse 10 punktene for dårlige kolleger/ arbeidstakere, sett studenter foran og jeg tror vi kan si at slikt skaper ikke et godt læringsmiljø - la oss derimot prøve å få den motsatte typen studenter så tror jeg at læringsmiljøet blir bra. Kan nok muligens også sies å gjelde i skolehverdagen for elever og lærere.

1. Nei medarbeideren. Denne typen er alltid negativ.

2. Stayeren: Er mentalt ferdig, har ingenting å gi, men ville ikke slutte i jobben. (ikke så aktuell i læringsmiljøet)

3. Snakkeren: Snakker hele tiden om hvor mye han har å gjøre og hvor stresset han er, men har ikke mer å gjøre enn de andre.

4. Kortslutteren: Har ikke tillit til sine nærmeste medarbeidere og leder, går et steg opp med problemene.

5. Unnasluntreren: Har kompetanse men er for lat til å bruke den, "gratispassasjer i studier og gruppearbeid i skolen"

6. Konservative: Vil gjøre alt slik det alltid har blitt gjort, lite åpen for nytenkning.

7. Intrigemakeren: Elsker å sladre om kolleger/medelever/studenter, kan også godt klage på medarbedere/elever/studenter,'

8. Paragrafrytteren: ER svært opptatt av regler og formaliteter o.l

9. Tidstyven: Dobbeltsjekker alt pga usikkerhet, tør ikke avgjøre ting selv.

10. Barnet: Ser på sjefen/læreren som en forelder og trenger å bli tatt vare på. Ikke et stort prolem blant de minste, men kan være brysomt når en når ungdomsskole og videre skole/studier.

Vi vil nok alle kjenne igjen noen av disse personlighetene fra vår egen hverdag, tidligere skole, arbeid og fritidssyssler. Det er noe å tenke over hvordan en selv er i lag med medstudenter/arbeidskolleger osv.

Et godt arbedsmiljø/læringsmiljø får en gjerne ved å være positiv, hjelpsom, ta initiativ og mye mer ( gjerne det motsatte av punktene over.) Jeg ønsker meg noen innspill på om noe av dette kan brukes i våre studier, i praksis og/eller i senere yrkeslivet som lærer.

Ved å være obs på disse typene (de må nok være veldig gjennomførte før det er et problem) kan vi skape et godt læringsmiljø for oss som studenter og gjerne også for våre elever, jeg tror at en lærers arbeidsmiljø har innvirkning på hans dag i klasserommet.

BLOGGING

Mandag hadde vi et seminar om blogging, her kom det frem mye nyttig om det å blogge og det å gi respons på andre sine blogger. Hva er en blogg, og hva skal den brukes til? Her er det nok mange ulike svar alt etter hvilken hensikt bloggen er skrevet med og hvem som er tenkt som mottakker.

Jeg fikk en del ideer om hva forskjellige blogger kan inneholde, jeg viste det nok, men var nok ikke helt bevisst hvor forskjellige blogger er alt etter hva som er hensikten med den. For vårt vedkommende er det læring av pedagogikkfaget og refleksjoner rundt forelesninger. Så her må en nok ivareta den pedagogiske kvaliteten noe mer enn i en reiseblogg eller en ren oppslagsblogg.

Andre kvaliteter er etiske kvaliteter, multimodale kvaliteter og tekniske kvaliteter. De to siste har nok noen fellestrekk for hva som er bra og hva som er dårlig.

Når jeg ser tilbake på seminaret ser jeg at det var mange nyttige tips og ideer som en kan bruke i det videre arbeidet med bloggen.

MOBBING I SKOLEN

Mobbing er desverre et økende problem i skolen igjen, noe som gjerne skyldes at skolene har slappet litt av og ikke jobbet like bevisst som tidligere. Mobbing har nok funnest til alle tider, men har økt via digitale midler som sms, internett osv. Det må også sies at det ikke bare er i skolen at en har mobbing, det er desverre også nokså utbredt i arbeidslivet.

Mobbing er vanskelig å definere på en måte som gjør at alle er helt enige om hva som er mobbing og hva som ikke er det. Det viktigste en kan si er at hvordan noe blir oppfattet er det som betyr mest, altså dersom noen føler seg plaget over tid er dette mobbing.

Vanskelig å finne noen typiske kjennetegn på hvem som mobber og hvem som kan bli mobbet. Andre ting som vi gjerne ikke tenker over er at når en er passiv tilskuer til at andre plager noen er vi faktisk deltagende.

Det er flott at det er kommet ulike programmer som kan være til hjelp for skolene i arbeidet mot mobbing. Tror vel at gode sosiale relasjoner og barns utvikling av empati er med på å motvirke mobbing i en viss grad.

SOSIALE- OG EMOSJONELLE VANSKER

I dag har temaet vært sosiale- og emosjonelle vansker hos barn. Det jeg har tenkt å fundere litt over her er hva er emosjon og hvilken innvirkning har det på barnets mulighet for å ta til seg ny kunnskap?

Emosjon er mye, og ingen enkel defenisjon, det er latin og betyr å bevege, flytte og opprive. Men det brukes om individets følelsesmessige reaksjoner og hvordan ting oppleves av den enkelte.

I en bok av Daniel Goleman ser jeg at det er viktig for et barns sosiale og intelektuelle vekst at de er i stand til å føle empati, føle med andre og sette seg inn i deres reaksjon. Jeg synes dette er interresant da jeg ikke tidligere har tenkt over at empati og andre følelsesreaksjoner hos mennesket har stor invirkning på evnen til å ta til seg lærdom.

At dette betyr så mye for evnen til lærdom er det kanskje at vi lærer i samhandling og av hverandre. Dersom en ikke kan eller vil sette seg inn i hvordan andre har det, og om en kan hjelpe osv. har en gjerne også problemer med å forstå hva den mer kompetente annen prøver å si en. Dette ble noe tungvint, men enkelt sagt har barnet følelsesliv mye å si for dets hverdag, hvordan det har det og hvordan det tilegner seg kunnskap.

Kort sagt er det veldig viktig at barn lærer seg å vite hva de føler. Vite forskjell på sinne og frustrasjon, glede og forventning. Hele vårt følelsesregister er ikke ferdig utviklet før en er 16 ti 18 år. Overrasket? Ja, det er jeg. Vi tror (ihvertfall gjør jeg) at skolebarn i slutten av barneskolen og ungdomsskolen selv kan analysere hva de føler og også gjerne hvorfor. Hvorfor blir jeg frustrert når hun gjør slik?, hva er det som gjør at jeg blir sint i en gitt situasjon?

Alle strever mot å være sosial - likevel er det ikke alltid like enkelt for alle å få til gode relasjoner i sosiale sammenhenger. Dette kan nok skyldes forskjellige ting. Dagens arbeidsmarked er opptatt av samarbeid og sosiale relasjoner, så kanskje må en øve på dette i skolen mer enn en gjør i dag.

Det kan være en god ide å følge, fra D. Golemans bok, at en tar ut grupper av barn i 11 års alderen som fungerer dårlig i sosiale sammenhenger og forteller dem at de er utvalgt til å lære de andre om gode måter å være sammen på. De vil da få muligheten til å trene på samarbeid, komme inn i en gruppe som holder på med ting osv. Det vil videre gjøre dem istand til å greie slike situasjoner bedre og dermed bedre deres populæritet i klassen og også deres muligheter til å tilegne seg kunnskap. Dette er nok bare en av flere måter å gjøre det på, men jeg tror at trening og kunnskap er veien å gå.